Noe hjelp?

[Gjest gutt20!]

Heisan..!

Jeg ville bare få spurt engang for alle.

Jeg er en gutt på 20år..bor fortsatt hjemme..og trives! Men i omkring i de 7-8siste årene..fra jeg jeg gikk ut av barneskolen og fram til idag har det egentlig vært et kjør inne i huset.. rett og slett fordi jeg ikke tør og orker noen verdens ting omtrent! Dette er årsaken av endel mobbing fra jeg var mindre! dette utviklet seg til at jeg ble en ufattelig følsom og sjalu gutt.Jeg blir så sjalu til tider at jeg begynner å gråte. Jeg tåler nesten ikke å få noe negativt! begynner bare å tenke at jeg ikke er vært noe og en person som ikke klarer noe. men jeg vet jeg klarer..men jeg har bare problemer med å fatte det selv..jeg prøver , men noe inni meg sier og styrer meg at jeg ikke passer til det. Ta billappen som et eksempel..jeg driver og titter på biler,synes det hadde vært drit gøy å kjøre osv.! Kamerater maser på meg at jeg skal ta lappen. Men det går ikke..jeg startet på lappen sist jul,men føreren skulle ha ferie. Etter det har jeg ikke turt/orket å gjøre noe mer med det. Jeg er rett og slett for pysete. Det er også mye mer. Jeg har vært deprimert helt siten barneskolen..gråter for meg selv. Dette er hardt og vanskelig:( Dette gjelder også kjærligetslivet..akkurat det samme gjelder der!

Har så vanskeligheter med min selvtillit at det er nesten umulig å være meg selvtiltider!

Har noen noen forslag til hva som kan gjøre? Psykiater er ikke min ting. Er det noe medesiner som kan evt. virke?

Håper på svar!

takk for bryet.

[emil_svg]

Hørtes enkelt ut "psykiater er ikke min ting" Hallo!!! Er depresjon din ting??? Eller er mangel på selvtillit din ting??

Hvis du skal ruse deg ut av problemene, hvorfor ikke bare ta en stripe me amfetamin? Jeg lover at di fixer alt etterpå!

Eller hva med Kokain, da blir du jo helt konge!!

Tenk litt Gutt20, med vondt skal vondt fordrives er et gammelt Norsk ordtak, det finnes ingen enkel løsning på problemene dine! Bare ved hjelp av systematisk analyse av ditt eget handlingsmønster og stå på vilje, kan du komme ut av det.

Noen svært få, som klatrer på grensene av selvmord trenger medisiner...men dette bør bli brukt i kombinasjon med terapi.

[BettyBlue]

Psykiater er ikke din greie, sier du. Men hva tror du hjelper da, jeg mener hva slags råd tror du andre kan gi?

Klarer du å snu din usikre holdning? Å tvinge deg til å tenke omvendt? Tar du deg tid til å gjøre noe med de negative tankene dine?

Skriver du noe? Skriv pluss/minus-lister f.eks.

Og list opp "hva er det verste som kan skje dersom jeg begynner å ta kjøretimer igjen"

Hva slags strategi vil du velge? En psykolog eller psykiater kan hjelpe deg i stor grad, men du må også gjøre noe selv.

Du kan låne/kjøpe bøker om selvutvikling - det er mye å lære om akkurat deg.

Husk at mange mennesker sliter med de samme tankene som deg. Men uten å ta seg selv i nakken, forkast de negative tankene (la det gå sport i det, selv om det virker selvmotsigende) og holde hodet over vannet - uten å kjempe litt, blir man værende i denne tunge og sårbare tilværelsen.

Gi deg selv et spark bak, og husk at mange andre har lignende tanker som deg. Og at de fleste klarer å overvinne dem.

En annen ting, du er i en alder der mange er usikre. Du vil få mer selvtillit etterhvert som årene går. Hvis du vil!