Garanti for bedring ved behandling

[Gjest terapiødelagt]

Når man går til frisøren forventer man å bli fin på håret. Dette samme kravet synes jeg bør gjelder ved terapibehandling. Selv har jeg erfart at jeg har blitt verre. Fått alvorligere symptomer (psykoselignende) enn jeg hadde når jeg kom til behandling. Hadde aldri trodd at jeg skulle få en alvorlig diagnose når jeg bare kom for depresjon og sosiale problemer. Hvilken garanti har vi pasienter når vi søker behandling? Burde vi ikke i det minste ha som garanti at vi skal bli bedre? Lurer på om det ikke var bra at jeg begynte i behandling i det hele tatt, da det har tatt fra meg mye av livet mitt og fungeringen min. Hva har du å si til dette NHD? Andre kan også svare. Hvorfor får ikke pasienter kjennskap til sine rettigheter som pasient når de søker behandling? Det burde ligge hefter over pasientrettigheter på venteværelset.

Hilsen en pasient som har fått ødelagt store deler av livet sitt på grunn av terapi.

[Gjest gode erfaringer]

Garanti for at man skal bli bedre..?

Det er vel ikke bare behandlers ansvar for at man skal bli bedre, men pasientens ansvar oppe i det hele også.

"Hvor mange psykiatere trenges det for å skifte en lyspære? Bare en, men lyspæra må ville det selv."

[Gjest yvonne i gata]

Å gå i terapi kan vel ikke akkurat sammenlignes med å gå til frisøren.. Det er nok et mye mer kompleks situasjon en å sette seg ned å få klippet vekk noen hårlokker..

[Gjest terapi tar tid]

Det kan også være slik at det blir verre før det blir bedre.

Noen som en gang skrev om negelbitt(tror det var PieLill). Når du først kommer inn i varmen blir det først vondt, før det blir bedre.

[Gjest terapiødelagt]

Det kan også være slik at det blir verre før det blir bedre.

Noen som en gang skrev om negelbitt(tror det var PieLill). Når du først kommer inn i varmen blir det først vondt, før det blir bedre.

Ja, men at det skal ta 8 år før du merker bedring er vel heller ikke riktig? Hvis man lever nærmest isolert i 8 år?

[Gjest Alltid tøffe perioder i terapi]

Hvis du ikke hadde gått i terapi i disse årene.vet du hvor du ville vært da?Er du sikker på at alt hadde vært så mye bedre?Er det sikkert at det er terapien som har "ødelagt" livet ditt?

[frosken]

Ved stort sett all medisinsk behandling er det en risiko for at behandlingen ikke skal ha den ønskede virkning. Etter f.eks. ryggoperasjoner vil majoriteten av pasientene bli bedre, mens det finnes også en minoritet som opplever forverring. Slik er det også ved psykoterapi; de fleste opplever bedring, men ikke alle.

Det vil også i etterkant være vanskelig å si hvor man ville vært uten behandling. Ryggpasientene som ble verre vet ikke alltid om det var operasjonen som var utslagsgivende, eller om det var ryggproblemet som var mer omfattende enn man kjente til på operasjonstidspunktet slik at forverring uansett ville oppstått. Likeledes med pasienter i psykoterapi; det kan være vanskelig å vite hvorvidt de de psykosenære symptomene ville kommet uansett, eller er det terapien som har fremprovosert det.

Det man som pasient imidlertid har krav på, er faglig forsvarlig behandling. Ulike typer problemer krever ulik tilnærming, og forhåpentligvis tas dette hensyn til når terapeuter går i gang med behandling.

Det finnes så avgjort inkompetente behandlere også i psykiatrien, og de pasientene som møter disse har sannsynligvis enda vanskeligere for å bli trodd enn andre pasienter som behandles dårlig i helsevesenet. Det kan være lett for behandlere i psykiatri å f.eks. hevde at det er pasientens problemer som er årsaken til ethvert kommunikasjonsproblem som måtte oppstå i terapien.

[PieLill]

Det finnes dokumenterte tilfeller på at pasienter har blitt verre av feil type psykiatrisk behandling. - Og fått medhold i at det var behandlingen som hadde skylden. Dessverre husker jeg ingen linker.

Slik frosken skriver er nok feilbehandling i psykiatrien noe av det som er vanskeligst for pasienten å bli trodd på.

Det hender folk får i seg kuler, splintrer eller lignende på plasser i kroppen som gjør at det ikke er forsvarlig å fjerne dem. Problemene med at de er der er mindre enn farene forbundet ved å forsøke å fjerne fremmedlegemene.

Iblant kan psykiatrien være for lite treffsikker i hva den ikke skal rote opp i...

Så finnes det jo behandlere som oppfører seg slik at det er mer egnet til å gjøre folk syke enn friske.

Håper du kan finne måter å få det bedre på. Hva med et eller annet opplegg som fokuserer på det du kan og ikke noe særlig på problemer?

Med vennlig hilsen