Har BPD. Litt om hva som har hjulpet meg.

[Gjest Ikke bare "tanketurn" hjelper]

Jeg har hatt ustabile forhold rundt meg. Har vokst opp med en svært ustabil mor, men har heldigvis hatt andre "nære" rundt meg.

Når jeg begynnte i behandling

så sa jeg at jeg først og fremt var ute etter endring igjennom det å få møte en forståelsesfull person, og at jeg ikke var klar for noen "tankegymnastikk".

Det hjalp meg. I løpet av det året som jeg har gått der har mange sår grodd. Jeg er ikke lengre bunnløst fortvilet med følelse av at alt er feil med meg og at jeg ikke har noen verdi.

Det vonde inne i meg har endret seg. Jeg er ikke lengre hysterisk redd for at kjæresten min skal forlate meg. Han sier at jeg er mye mindre slitsom å være sammen med.

Jeg føler meg ikke lengre "mindreverdig" i møte med andre, og tør å være med en tur på byen.

Jeg klarer å stole mer på at jeg er bra nok. Og har fått en ny nær venninne.

I det hele tatt så har ting bedret seg. Jeg har fortsatt store følelsesmessige problemer, men jeg har ikke lengre problemer med folk rundt meg.

Alt dette uten "tankegmnastikk". En del ting er fortsatt veldig vanskelig. Og vi har begynt å jobbe "kognitivt". Nå føler jeg at jeg har en plattform og bygge på. Og livet er ikke lengre så smertefullt.

kynsime er ikke alltid så bra.

[firebird1365380441]

Interessant å lese om hva som har gjort livet og tilværelsen din bedre.

Jeg har også BPD, impulsiv type.Jeg begynte i løpet av våren i ny behandling - med ny terapiform og ny behandler.Holder på med dialektisk adferds terapi(Marsha Linehan 1993)og selv om jeg bare har gått hos den nye behandleren i noen måneder, merker jeg at noe har endret seg.

Jeg er fremdeles " delvis innlagt" , dvs at jeg er litt hjemme og litt på psykehuset.Men når jeg er på psykehuset må jeg være på akuttposten fordi den åpne avdelinga ikke vil ha meg.De er nemlig ikke "trenet for å takle BPD'ere"....

Det kan være kjempeslitsomt å være på en akuttpost, uansett om det bare er for noen dager i slengen.

Derfor prøver jeg å være utenfor så mye jeg greier.Faktisk har jeg sluttet med medisinene , bruker bare to sorter eventuelt når det svinger som verst.Og jeg er i live selv etter 4 medikamentfrie uker.Faktisk synes jeg selv at jeg har blitt roligere uten medisiner, hvordan nå det kan ha seg...

Jeg føler uansett at jeg har forandret meg etter at jeg begynte hos den nye behandleren.Akkurat hva er nok vanskelig å sette fingeren på.Men noe har skjedd.Føler meg mer som meg selv - og sånn har jeg ikke følt det på mange, mange år.

;-))

Mvh

[Gjest anouschka78]

Interessant å lese om hva som har gjort livet og tilværelsen din bedre.

Jeg har også BPD, impulsiv type.Jeg begynte i løpet av våren i ny behandling - med ny terapiform og ny behandler.Holder på med dialektisk adferds terapi(Marsha Linehan 1993)og selv om jeg bare har gått hos den nye behandleren i noen måneder, merker jeg at noe har endret seg.

Jeg er fremdeles " delvis innlagt" , dvs at jeg er litt hjemme og litt på psykehuset.Men når jeg er på psykehuset må jeg være på akuttposten fordi den åpne avdelinga ikke vil ha meg.De er nemlig ikke "trenet for å takle BPD'ere"....

Det kan være kjempeslitsomt å være på en akuttpost, uansett om det bare er for noen dager i slengen.

Derfor prøver jeg å være utenfor så mye jeg greier.Faktisk har jeg sluttet med medisinene , bruker bare to sorter eventuelt når det svinger som verst.Og jeg er i live selv etter 4 medikamentfrie uker.Faktisk synes jeg selv at jeg har blitt roligere uten medisiner, hvordan nå det kan ha seg...

Jeg føler uansett at jeg har forandret meg etter at jeg begynte hos den nye behandleren.Akkurat hva er nok vanskelig å sette fingeren på.Men noe har skjedd.Føler meg mer som meg selv - og sånn har jeg ikke følt det på mange, mange år.

;-))

Mvh

Bare lurer, til dere to hvordan BPD egentlig arter seg for dere selv? Hvorfor sier du at de ikke var trenet til å ha BPD på den avdelingen? Bare lurer..

:-)

[Gjest borderliner]

Interessant å lese om hva som har gjort livet og tilværelsen din bedre.

Jeg har også BPD, impulsiv type.Jeg begynte i løpet av våren i ny behandling - med ny terapiform og ny behandler.Holder på med dialektisk adferds terapi(Marsha Linehan 1993)og selv om jeg bare har gått hos den nye behandleren i noen måneder, merker jeg at noe har endret seg.

Jeg er fremdeles " delvis innlagt" , dvs at jeg er litt hjemme og litt på psykehuset.Men når jeg er på psykehuset må jeg være på akuttposten fordi den åpne avdelinga ikke vil ha meg.De er nemlig ikke "trenet for å takle BPD'ere"....

Det kan være kjempeslitsomt å være på en akuttpost, uansett om det bare er for noen dager i slengen.

Derfor prøver jeg å være utenfor så mye jeg greier.Faktisk har jeg sluttet med medisinene , bruker bare to sorter eventuelt når det svinger som verst.Og jeg er i live selv etter 4 medikamentfrie uker.Faktisk synes jeg selv at jeg har blitt roligere uten medisiner, hvordan nå det kan ha seg...

Jeg føler uansett at jeg har forandret meg etter at jeg begynte hos den nye behandleren.Akkurat hva er nok vanskelig å sette fingeren på.Men noe har skjedd.Føler meg mer som meg selv - og sånn har jeg ikke følt det på mange, mange år.

;-))

Mvh

Har også BPD. Undrer meg bare over hvor forkjellig man behandles med den lidelsen. Noen sier at man helst ikke bør behandles i psykehus, andre sier noe annet. Har hatt perioder med voldsom uttagering mens jeg har vært innlagt. Har da stort sett fått beskjed om å forlate akkuttposten og ta ansvar for mitt eget liv (ofte etter behandling med beroligende sprøyter og belter, så snart situasjonen har roet seg). Jeg er mye bedre nå grunnet medisiner som har dempet sinneutbrudd, men jeg vet ikke hvorfor de skrev meg ut når jeg på en måte var dårligst. Har du opplevd noe av det samme, eller får du bli på avdelingen selv om du uttagerer? Jeg er veldig usikker på hva som egentlig er riktig, ettersom jeg ikke følte at det var det som til slutt gjorde meg bedre, men faktisk medisiner. Den behandlingen du har begynt på, hva går den ut på? Hvem kan man gå til for å få slik behandling? Har så lyst til å bli helt frisk, men har mistet litt motet. Har du forsøkt dagavdelinger?

Hilsen en

[Gjest kristin is coming]

Har også BPD. Undrer meg bare over hvor forkjellig man behandles med den lidelsen. Noen sier at man helst ikke bør behandles i psykehus, andre sier noe annet. Har hatt perioder med voldsom uttagering mens jeg har vært innlagt. Har da stort sett fått beskjed om å forlate akkuttposten og ta ansvar for mitt eget liv (ofte etter behandling med beroligende sprøyter og belter, så snart situasjonen har roet seg). Jeg er mye bedre nå grunnet medisiner som har dempet sinneutbrudd, men jeg vet ikke hvorfor de skrev meg ut når jeg på en måte var dårligst. Har du opplevd noe av det samme, eller får du bli på avdelingen selv om du uttagerer? Jeg er veldig usikker på hva som egentlig er riktig, ettersom jeg ikke følte at det var det som til slutt gjorde meg bedre, men faktisk medisiner. Den behandlingen du har begynt på, hva går den ut på? Hvem kan man gå til for å få slik behandling? Har så lyst til å bli helt frisk, men har mistet litt motet. Har du forsøkt dagavdelinger?

Hilsen en

Jeg har ikke bpd, men bipolar affektiv/schizoaffektiv. når jeg har utagert på avd måtte jeg skrive under en avtale på at jeg skulle snakke med personalet til jeg roer meg samt skrive under på at jeg må erstatte alt inventar jeg måtte ødelegge under et raserianfall.