Deprimert datter

[ibell]

Jeg er bekymret for min datter på 22 år. Hun begynner å gråte, og blir både sint og lei seg på samme tid, bare vi sier noe som ikke passer henne. Hun krangler og kjefter masse på samboeren sin.Når jeg snakker med henne, så innrømmer hun at hun sliter, men innser ikke at hun bør søke hjelp.Hun tåler ikke nederlag, og bare det at hun kommer to minutter for sent til jobben, gjør at hun bryter sammen.Hun har ila de siste to årene mistet en del venner, men har skaffet seg et par nye. Jeg er bare så redd for at hun skal miste disse også. Hvordan kan jeg greie å få overtalt henne til å søke profesjonell hjelp?

[Gjest Lotus-Or.]

Skjønner dette er vanskelig. Mine foreldre hadde samme problem med meg for nesten ti år siden. Dessverre fant de ingen løsning, jeg kom til behandling først flere år senere.

Vet ikke om jeg har så mange gode råd å komme med.

Det som skjedde var at begge foreldrene mine mente jeg burde komme meg til lege. Jeg så ikke på meg selv som syk, følte bare at jeg hadde en vanskelig periode som vi alle har noen ganger. Det jeg ønsket mest var vel kanskje en bekrftelse av at de brydde seg om meg, at jeg betydde noe for dem. Da de ville sende meg til lege tok jeg det som et tegn på at jeg bare var til bry, et problem de helst ville dytte over på noen andre. Jeg følte meg veldig avvist. Jeg vet selvfølgelig ikke om det er på samme måten med din datter, men det er kanskje noe å tenke på?

Ettersom jeg forstår jobber din datter? Hva med å si at du synes hun virker sliten, at hun kunne ha gått av å roe seg ned et par uker? Be henne gå til lege for å få en kort sykmelidng. Da er det første skrittet tatt.