Skal det aldri skje igjen?

[Gjest uten signatur]

For noen måneder siden valgte jeg å flytte ut fra min samboer. Det ble rett og slett for tøft for meg. Etter 2 år med å leve i hennes depresjoner, var det et valg jeg måtte ta for å ikke knekke sammen fullstendig selv. Etter at hun prøvde å ta livet sitt, visste jeg at dette ikke nyttet lenger og pakket kofferten og dro. Kanskje jeg var egoistisk, men jeg tror at hadde dette vart lenger hadde det kanskje gått likedan med meg. Vi har holdt kontakten og jeg vet hun har store ønsker om å bli sammen med meg igjen. Det dukker opp meldinger på telefonen hver dag med søtt innhold og hun viser seg rett og slett fra en helt ny side. Hun ber om tilgivelse for hvordan hun har vært mot meg og sier at nå er alt bra. Hun har kommet seg ut av depresjonen og vil at vi skal finne hverandre igjen. Dette får meg selvfølgelig til å tvile på min avgjørelse. Har hun virkelig blitt bedre? Vil nå alt bli så bra som hun lover? Eller er hun bare inni en god periode? Eller kanskje hun rett og slett spiller for å få meg tilbake? Jeg vet at hun ønsker seg veldig sterkt et barn og familie. Hun sa alltid tidligere at dette ville løse hennes depresjoner. Jeg er jo den raskeste veien for henne hvis det er det hun ønsker...Det er problemfylt. Ikke lett å vite hva jeg skal gjøre..Foreløpig så er rett og slett for skeptisk og redd for å vende tilbake. Noen råd..??

[Gjest tjohooo]

Hvis hun HADDE blitt frisk, ville du hatt henne da?

Har hun gått i terapi og gjør hun det enda?

[Gjest uten signatur]

Hvis hun HADDE blitt frisk, ville du hatt henne da?

Har hun gått i terapi og gjør hun det enda?

Hvis jeg fikk bekreftet at hun var frisk og at slikt ikke ville skje igjen, ville jeg nok gitt det en sjanse tror jeg. Men ikke der vi slapp. Da må man jo starte helt fra bunnen av igjen, bli kjent med hverandre igjen. For det er 2 vidt forskjellige personligheter jeg har opplevd før og etter bruddet.

Hun går fremdeles i terapi ja..

[dwr]

Å få barn er kanskje ikke noe sjakktrekk, det finnes andre veier. Hvis hun virkelig er inne i et godt spor, så skal det ikke mye til for å hjelpe henne godt på veien. Gode rutiner og trening hjelper sinnsykt. Barnet får vente til du evt. er sikker på at det kommer til å vare. Men det er jo en sjanse å ta uansett, med tanke på tidligere erfaringer..

[Gjest tjohooo]

Hvis jeg fikk bekreftet at hun var frisk og at slikt ikke ville skje igjen, ville jeg nok gitt det en sjanse tror jeg. Men ikke der vi slapp. Da må man jo starte helt fra bunnen av igjen, bli kjent med hverandre igjen. For det er 2 vidt forskjellige personligheter jeg har opplevd før og etter bruddet.

Hun går fremdeles i terapi ja..

Kanskje litt viktig at hun vil bli frisk med annen motivasjon enn et forhold og en lysende fremtid med deg liksom, men det kan jo hende hun har det. Er det kanskje en mulighet for at du eventuelt kan være med til behandleren hennes etter hvert?

[Gjest ditt valg]

Hvis jeg fikk bekreftet at hun var frisk og at slikt ikke ville skje igjen, ville jeg nok gitt det en sjanse tror jeg. Men ikke der vi slapp. Da må man jo starte helt fra bunnen av igjen, bli kjent med hverandre igjen. For det er 2 vidt forskjellige personligheter jeg har opplevd før og etter bruddet.

Hun går fremdeles i terapi ja..

Ingen mennesker kommer med garantilapp. Du kan velge å godta dem med sine feil og mangler eller velge å leve uten dem.