Depresjon og løsning?

[BiaZ]

Hei.

Leste ett tidligere innlegg angående depresjon der symptomer ble nevnt, og jeg følte at noen av dem passet meg: Tristhet, lav selvtillit,selvbebreidelser, ønske om å leve tilbaketrukket fra andre mennesker, tanker omkring død,søvnproblemer, tretthet, nedsatt seksuell lyst, redusert appetitt og hjertebank.

Det blir ofte referert til at man må snakke med legen sin om dette, og da går jeg ut fra at det er fastlegen det er snakk om, men jeg har ikke noe godt forhold til min fastlege og føler ikke for å snakke med denne om dette problemet. Er det andre kanaler jeg kan gå gjennom for å få hjelp til dette?

[Gjest labamba]

skifte fastlege?

[cathlin]

Hei. For behandling mot depresjon må en ofte gjennom sin fastlege for henvisninger videre, og vurdering for medisiner. Leger kan også være der for samtale. Det er hos legen hjelpsøking vanligvis starter.

Om du ikke har et godt forhold til legen din, kanskje du har mulighet for å gå til en annen eller et privat legesenter. Det er også mulig å ta direkte kontakt med privatpraktiserende psykiatere eller psykologer. Bakdelen er at du må betale selv. Med henvisning betaler du bare egenandel.

Det er mange som velger å skrive brev om sine problemer og ta med til legen, hvis du syns det er vanskelig å nå frem muntlig i en legetime. Håper du finner en løsning!

mvh

[Gjest Lotus-Or.]

Tror du at du har en depresjon/føler deg deprimert, bør du absolutt kontakte fastlegen din. Det er "inngangsporten" til behandling. Du trenger ikke fortelle i detalj om alle vanskelige opplevelser i livet ditt, fastlegen har ofte ikke tid til så dyptgående samtaler. Det han/hun kanskje vil spørre om, er om det har skjedd noe i det siste som gjør deg nedtrykt. Det kan hende du "bare" har en vanskelig periode pga ytre påkjenninger.

Hvis du ikke føler deg komfortabel med å ta opp dette med fastlegen din, bør du kanskje vurdere å bytte fastlege?

Ellers finnes det jo en del privatpraktiserende psykologer og psykiatere, men jeg vet ikke hvor lett det er å få time. Eller så kan en privatpraktiserende almennlege også være et alternativ. Men disse alternativene koster jo en del.

Har det pågått kort tid, mindre enn en måned, og ikke hindrer deg i å fungere i hverdagen. kan du jo også vurdere å utsette å søke hjelp, og krysse fingrene og håpe at det går over av seg selv. Det er vanskelig å vite om dette er et godt råd, eller en dårlig ide, det kommer helt an på hvor plaget du er.