Ønsker å være syk?

[Gjest Lotus-Or.]

Jeg ønsker vel egentlig ikke å være syk. Hvem gjør vel det? Men på mange måter ønsker jeg en diagnose, en diagnose som går ut over angst og depresjon. Det høres på en måte ikke så alvorlig ut. Har møtt mange med angst og depresjon som etter en periode som sykmeldt har gått tilbake til jobb og sine "vanlige" liv. Så hvorfor må jeg slite med det i mange år? Og med stadig tilbakevendende depresjon?

Synes på en måte at plagene mine er såpass store at jeg "fortjener" en mer "alvorlig" diagnose. Hvorfor? Har vel egentlig ikke noe godt svar på det? Håper vel at det med en ny diagnose også åpner seg nye behandlingsmuligheter og nytt håp.

[frosken]

Hei!

Jeg tror at ditt ønske om en mer alvorlig diagnose har sammenheng med skyldfølelse. Jeg forestiller meg at du tenker at dersom du hadde en mer alvorlig diagnose så ville det være enklere for både deg og andre å forstå hvorfor du sliter så mye, og at du ikke trengte å bekymre deg for om noen evt. kritiserte deg for ikke å klare å "ta deg mer sammen".

Dette er bare de tankene jeg fikk da jeg leste ditt innlegg, de trenger ikke ha noe med hvordan du tenker å gjøre :-)

[Gjest gps2]

med ulike typer vansker vil den følte belastningen av denne og evnen/muigheten til å komme ut av disse være subjektivt betinget.

Kanskje kan du stoppe opp å spørre deg om hva det er i ditt liv, som du tror gjør at du ikke kommer videre.

Og andre grunner til hvorfor du ønsker en tyngre/tung psykiatrisk diagnose. Er det fordi du opplever at du på næværende tidspunkt ikke godt klarer å la andre mennesker, deriblant behandlere, få innsyn i dine tanker, følelser og fortidige nåtidige oppleveler? Eller er det mer relatert til at du med angst/depresjonsdiagnosen føler at behandlere ikke tar deg på alvor/ikke ser deg og dine vansker og dermed ikke tilbyr deg adekvat behandling? Eller henger det i bunn og grunn sammen med at du ønsker en tyngre diagnose, slik at du lett kan falle unna samfunnets krav, oppnå uføretrygd osv, slik depresjonen roper om dette?

[Gjest Lotus-Or.]

Hei!

Jeg tror at ditt ønske om en mer alvorlig diagnose har sammenheng med skyldfølelse. Jeg forestiller meg at du tenker at dersom du hadde en mer alvorlig diagnose så ville det være enklere for både deg og andre å forstå hvorfor du sliter så mye, og at du ikke trengte å bekymre deg for om noen evt. kritiserte deg for ikke å klare å "ta deg mer sammen".

Dette er bare de tankene jeg fikk da jeg leste ditt innlegg, de trenger ikke ha noe med hvordan du tenker å gjøre :-)

Hei,

Kan hende du har rett, kanskje jeg ville ha lettere for å tilgi meg selv hvis jeg hadde en mer alvorlig diagnose? Jeg bruker mye tid på å gruble for tiden, hvorfor er ting blitt som de er blitt. Trenger vel kanskje noe annet enn meg selv å legge skylden på.

Men tror ikke det er hele forklaringen, har en følelse av at det er ting om min sykdom som jeg ikke vet/har fått vite.

[Gjest Lotus-Or.]

med ulike typer vansker vil den følte belastningen av denne og evnen/muigheten til å komme ut av disse være subjektivt betinget.

Kanskje kan du stoppe opp å spørre deg om hva det er i ditt liv, som du tror gjør at du ikke kommer videre.

Og andre grunner til hvorfor du ønsker en tyngre/tung psykiatrisk diagnose. Er det fordi du opplever at du på næværende tidspunkt ikke godt klarer å la andre mennesker, deriblant behandlere, få innsyn i dine tanker, følelser og fortidige nåtidige oppleveler? Eller er det mer relatert til at du med angst/depresjonsdiagnosen føler at behandlere ikke tar deg på alvor/ikke ser deg og dine vansker og dermed ikke tilbyr deg adekvat behandling? Eller henger det i bunn og grunn sammen med at du ønsker en tyngre diagnose, slik at du lett kan falle unna samfunnets krav, oppnå uføretrygd osv, slik depresjonen roper om dette?

Ønsker ikke en alvorligere diagnose for å oppnå uføretrygd, har fått beskjed av legen om at jeg ikke kan regne med å klare å jobbe noen gang.

Hvorfor ellers? Føler absolutt at behandleren min tar meg alvorlig, i mye større grad enn noen har gjort tidligere. Men klarer ikke å gi henne et fullstendig bilde av hvordan jeg har det, av hva som plager meg. Men jobber med det. Har heller ikke diskutert diagnose med henne, men forskjellige ting gir meg en følelse av at det er noe jeg ikke vet om min egen sykdom.

[frosken]

Hei,

Kan hende du har rett, kanskje jeg ville ha lettere for å tilgi meg selv hvis jeg hadde en mer alvorlig diagnose? Jeg bruker mye tid på å gruble for tiden, hvorfor er ting blitt som de er blitt. Trenger vel kanskje noe annet enn meg selv å legge skylden på.

Men tror ikke det er hele forklaringen, har en følelse av at det er ting om min sykdom som jeg ikke vet/har fått vite.

Når du sier at du føler at det er ting du ikke har fått vite om din sykdom, mener du da at behandlerne dine vet ting de ikke har formidlet til deg eller at du ikke er nøye nok undersøkt?