Hva er det beste som har skjedd deg i livet?

[Gjest gps2]

Hva med å ta en runde omkring dette:

Hva er det beste som har skjedd deg i livet?

[sterksvak]

Spennende :-)

Hva er det beste som har skjedd meg?

Er det de små tingene som å se en sommerfugl fly fra blomst til blomst en sommerdag, sitte på verandaen og se katten jakte på sommerfuglen mens jeg kjenner solen varmer kroppen og musklene slapper av, skuldrene senkes et hakk i ett øyeblikk?

Er det store ting som at jeg ble så syk at jeg ikke kunne fortsette det rottelivet jeg levde, og ble tvunget til å stoppe opp og se på meg og mitt? At kroppen min stoppet opp slik at jeg har revurdert hele min væren, hele min eksistens. At jeg nå føler at jeg er i de levendes land?

Eller er det at jeg har strevd og strevd så lenge og at av og til, så ordner det seg, som i vår når jeg fikk toppkarakter, eller nå som jeg har fått en fin plass å bo :-)

Eller er det at jeg har fått av foreldrene min en indre drive til å aldri, aldri gi opp. At jeg kjører til jeg stuper? At jeg måtte ta vare på meg selv fra jeg var lita, som gjør at jeg er blitt tøff. Tøffere enn toget... noe som er både bra og dårlig. Men bra, for jeg fortsetter :-)

Er det at solen skinner og at jeg har badet i havet på Huk. Dårlig råd gjør ingenting når det er gratis å ligge på stranda :-)

Er det at jeg bor i Norge hvor det er lov å være syk?

Det beste som har hendt meg er:

At jeg kan føle glede, smerte, savn, fryd. Det beste er at jeg føler :-)

[Soria]

Det er rart, men når jeg tenker på det er det ikke de tingene jeg oppnådde før jeg ble syk. Utdannelse og jobber jeg ville ha og derfor jobbet mot og fikk. Da jeg ble syk var ikke de tingene verdt noe.

Det beste er å komme opp igjen etter å ha vært så langt nede som det går an å komme. Og se de små tingene. Glede meg over ting jeg ikke ville tenkt over før, som var en selvfølge. Det å ha lyst til å gjøre noe igjen. Å ha lyst til å utdanne meg til noe, å ha en jobb etter 12 år da jeg aldri kunne tenke meg at jeg ville ønske det igjen.

Og de to siste store forandringene jeg har gjort. Jeg tenker på det som det lureste jeg har gjort.

Det første er å flytte tilbake til kysten etter ti år på innlandet. Og det å kjøpe meg en hund.

[Gjest gps2]

Hei, det var fine innlegg til ettertanke for oss alle! Stå på!

[Gjest Magna]

Spennende :-)

Hva er det beste som har skjedd meg?

Er det de små tingene som å se en sommerfugl fly fra blomst til blomst en sommerdag, sitte på verandaen og se katten jakte på sommerfuglen mens jeg kjenner solen varmer kroppen og musklene slapper av, skuldrene senkes et hakk i ett øyeblikk?

Er det store ting som at jeg ble så syk at jeg ikke kunne fortsette det rottelivet jeg levde, og ble tvunget til å stoppe opp og se på meg og mitt? At kroppen min stoppet opp slik at jeg har revurdert hele min væren, hele min eksistens. At jeg nå føler at jeg er i de levendes land?

Eller er det at jeg har strevd og strevd så lenge og at av og til, så ordner det seg, som i vår når jeg fikk toppkarakter, eller nå som jeg har fått en fin plass å bo :-)

Eller er det at jeg har fått av foreldrene min en indre drive til å aldri, aldri gi opp. At jeg kjører til jeg stuper? At jeg måtte ta vare på meg selv fra jeg var lita, som gjør at jeg er blitt tøff. Tøffere enn toget... noe som er både bra og dårlig. Men bra, for jeg fortsetter :-)

Er det at solen skinner og at jeg har badet i havet på Huk. Dårlig råd gjør ingenting når det er gratis å ligge på stranda :-)

Er det at jeg bor i Norge hvor det er lov å være syk?

Det beste som har hendt meg er:

At jeg kan føle glede, smerte, savn, fryd. Det beste er at jeg føler :-)

Nå måtte jeg virkelig tenke. Hva er egentlig det?

Og jeg tenker fortsatt....

Jeg tror det må være noen mennesker som har betydd mye for meg og som har vært viktige i livet mitt.

-Og at jeg har en stor interesse, en hobby. To interesser er det foresten.

-Og at jeg ikke er det aller dummeste som går i to sko.

-Og at jeg er frisk og bor i et land med demokrati.

[Gjest Timari]

mye som har skjedd.

kan vel si at det beste som har skjedd meg var vel at jeg begynte å studere og opplevde å bli behandlet som den personen jeg ønsket å bli behandlet. Jeg fikk mer selvtillitt og visste at jeg dugde til noe.