Angst og huskjøp

[båtis]

Hei,

Først kan jeg vel starte med å si at jeg har en bipolar lidelse med mye angst i tillegg. Jeg er 30 år. Går for tiden på rehabiltiteringspenger

Jeg og kona har akkurat kjøpt oss hus. Første dagen var vi veldig letta over at vi endelig hadde klart å finne oss noe i en prisklasse vi kunne klare.

Når jeg var ute for å se nærmere på det i går (ta mål til tapet o.l), gikk jeg på en kjempesmell. Fikk så voldsom angst og gikk rett i kjelleren depresjonsmessig.

Er så redd for at vi har gjort en kjempetabbe,f.eks. at hele greia er soppspist. Dessuten er det en god del arbeid som må gjøres (mest kosmetisk oppussing innvendig) og jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på når jeg trodde jeg skulle klare det med depresjonen og kraftløsheten min.

Det som bekymrer meg aller mest er imidlertid naboene. Huset vårt og nabohuset ligger ute på et nes, og er de eneste to husene innenfor en radius på 200 meter. Til gjengjeld ligger disse to husene veldig tett. Er vel i underkant av 10 meter fra vegg til vegg. Er så redd de skal være noen sure grinebitere som f.eks. klager på støy (Vi har et ganske bra hjemmekinoanlegg...) eller at jeg skal føle meg "overvåket". Dvs. at de tror jeg er en unnasluntrer som bare driver dank og sprer det ryktet om meg på bygda. (Etter at vi kjøpte huset fikk vi vite at de hadde ligget i krangel med naboene pga. noen tomtegrenser).

Uansett; jeg har ikke fått sovet etter at jeg var der i går. Går bare rundt og griner (gjør jeg nesten aldri ellers) og føler meg ufattelig dum som kunne finne på å kjøpe det huset. Regner med at jeg har en ekstremreaksjon på den vanlige engsteligheten som kommer når man tar store avgjørelser, men er det noen av dere andre som har opplevd en liknende reaksjon. Hvor lang tid tok det før det roet seg litt og hva gjorde dere for å komme ut av denne situasjonen.

Beklager at dette ble så langt, men håper noen gidder å lese det og svare meg.

På forhånd takk!!

[Gjest mange muligheter]

"Regner med at jeg har en ekstremreaksjon på den vanlige engsteligheten som kommer når man tar store avgjørelser"

Hvis du tar utgangspunkt i dette, hva med å sette ned ting på papiret som du ville gjort en dag du var i bedre form? For eksempel:

- List opp alle de positive grunnene til at dere kjøpte huset.

- For hver bekymring: lag en liste over tiltak som kan fjerne bekymringen.

For eksempel oppussing: Hvilket rom haster mest, hvilke kan for så vidt vente et år eller to.

Hjemmekino/nabo: invitere seg over og si at du ikke vil forstyrre, vil derfor gjerne høre hvor godt lyden bærer. Evt legge "kinoforestillingene" tidlig, evt avtale tider med naboen som er OK for dem osv osv.

[båtis]

"Regner med at jeg har en ekstremreaksjon på den vanlige engsteligheten som kommer når man tar store avgjørelser"

Hvis du tar utgangspunkt i dette, hva med å sette ned ting på papiret som du ville gjort en dag du var i bedre form? For eksempel:

- List opp alle de positive grunnene til at dere kjøpte huset.

- For hver bekymring: lag en liste over tiltak som kan fjerne bekymringen.

For eksempel oppussing: Hvilket rom haster mest, hvilke kan for så vidt vente et år eller to.

Hjemmekino/nabo: invitere seg over og si at du ikke vil forstyrre, vil derfor gjerne høre hvor godt lyden bærer. Evt legge "kinoforestillingene" tidlig, evt avtale tider med naboen som er OK for dem osv osv.

Det er fornuftige råd alle sammen!! Og jeg skal prøve å følge dem...

Problemet nå er at disse reaksjonene mine har satt i gang en forferdelig kjedereaksjon. Det som i starten var relativt fornuftige problemstillinger har sauset seg inn i en forferdelig suppe. Tunge tanker bare raser rundt, og gjør meg utrolig deppa og angstfylt; samtidig som jeg ikke får sove, er skikkelig kvalm,skjelven osv. osv.

Jeg snakker med kona om det og det hjelper litt mens vi prater,men så fort jeg blir på egenhånd synker jeg ned i suppa igjen.

Søvnmangel og bruk av beroligende gjør jo dessuten at jeg bli enda mer deppa, og får dermed mer angst osv.

Hvordan skal jeg klare å bryte sirkelen?

[Gjest mange muligheter]

Det er fornuftige råd alle sammen!! Og jeg skal prøve å følge dem...

Problemet nå er at disse reaksjonene mine har satt i gang en forferdelig kjedereaksjon. Det som i starten var relativt fornuftige problemstillinger har sauset seg inn i en forferdelig suppe. Tunge tanker bare raser rundt, og gjør meg utrolig deppa og angstfylt; samtidig som jeg ikke får sove, er skikkelig kvalm,skjelven osv. osv.

Jeg snakker med kona om det og det hjelper litt mens vi prater,men så fort jeg blir på egenhånd synker jeg ned i suppa igjen.

Søvnmangel og bruk av beroligende gjør jo dessuten at jeg bli enda mer deppa, og får dermed mer angst osv.

Hvordan skal jeg klare å bryte sirkelen?

Kunsten er å prioritere, å la alt suse som ikke er strengt nødvendig. Finn noen til å hjelpe deg med det. En venn du stoler på, fastlegen?

Husk å sette øverst på lista ting som bygger deg opp: mosjon, hyggelige ting osv.

Når du har fått opp en realistisk plan, og du ser at den begnner å fungere, tror jeg ting vil letne.