Mamma har fått anorexia...

[Gjest chriztina]

Jeg har slitt ift at moren min har vært alvorlig syk og at hun ikke kom seg etter alvorlig sykdom. Nå har hun og min far flyttet til utlandet. For å komme ovenpå igjen, har jeg kuttet litt av kontakten.

Bla reiste jeg ikke på ferie og besøkte dem når brødrene mine dro fordi jeg ikke vet om jag hadde taklet det. Har slitt psykisk pga dette.

De hadde filmet og jeg fikk se mamma på video. Hun så helt FORFERDELIG ut. Hun er nede i 44 kilo og de tror det er anorexia. Hva bør jeg gjøre?? Jeg kan ikke bare se på at hun sulter seg til døde?? Hun har allerede vært innlagt på sykehus noen ganger, men jeg trodde ikke det var SÅ ille...

Det triste er at jeg blir syk av dette selv, men nå kan jeg ikke bare se på lenger. Det er visst alvorlig...

Hun er snart 60 år...

[Gjest iks.no]

http://www.iks.no/sf_fam.htm

[Gjest tankeleser]

Tror du har skrevet om deg og din mor tidligere her inne?

Jeg leste da tydelig gjennom linjene i det du skrev tidligere at din mor hadde anoreksi, selv om du ikke ga åpent uttrykk for det.

Kanskje fordi jeg jeg er voksen og periodevis har anoreksi selv.

Kom det virkelig som et sjokk på deg?

[Gjest chriztina]

Tror du har skrevet om deg og din mor tidligere her inne?

Jeg leste da tydelig gjennom linjene i det du skrev tidligere at din mor hadde anoreksi, selv om du ikke ga åpent uttrykk for det.

Kanskje fordi jeg jeg er voksen og periodevis har anoreksi selv.

Kom det virkelig som et sjokk på deg?

Ja det kom som et sjokk! Jeg har bare ønsket at hun skal bli som før. Savner mammaen min, savner det blirde fjeset. Savner at hun er mormor for sønnen min. Savner alle samtalene. Savner at hun har det BRA!!!

Og nå sulter hun seg...

[Gjest Magna]

http://www.iks.no/sf_fam.htm

Du kan ikke ta på deg din mors sykdom.

Hva har du og ditt barn igjen for det. Du har ditt barn å tenke på og ditt eget liv.

Din mor har ansvar for sitt liv og du for ditt. Det å ta på seg sin mors sykdom kommer det ikke noe godt ut av.

Når du har tatt ut avstand ift. din mor så har det sin årsak. Tenk på hva som er bra for deg og din situasjon og gå ut ifra det. Da først kan du gi på en god måte.

Du kan bidra på vanlig måte som det er naturlig for en datter å bidra, men sett de grensene du må og gjør det du orker. Mer får du ikke gjordt.