lille meg, så stor jeg har blitt...

[lille, store, redde meg]

Solen skinner ute.

Jeg sitter her med fortrukket gardiner.

Skal til behandleren min på torsdag, men jeg tviler på at jeg klarer å si det da.

Han har tross alt vært borte noen uker nå.

Jeg har så mange spørsmål, men ingen svar.

Jeg sitter her, uten jobb, uten utdannelse.

De sier tiden leger alle sår.

Jeg vet nå ikke jeg.

Det hadde vært smart å vise behandleren min innleggene her forsåvidt, men jeg har jo skrevet noe om følelser til ham.

Så jeg kan ikke vise noen disse sidene.

Tror ikke det er slik at jeg er forelsket. Det er nok bare det at han gir meg en følelse av at noen ser meg. Det føles trygt og godt. Så blir jeg glad i ham og får dårlig selvtillit overfor samboeren min.

Men det er jo han jeg bor sammen med jeg elsker.

Det er bare det at når det er så masse følelser er det ikke lett å holde styr på hva som er hva.

Burde ha tatt meg en tur ut i det fine været.

Men jeg sitter her med lyskebrokk som verker og føler det er noe helt anett enn en brokk.

Føler den ikke har rett å være der.

Ikke tørr jeg operere heller.

La andre legge meg i narkose og ta kontroll over kroppen min?

Bare tanken gjør meg kvalm.

Hunden min ligger å kikker på meg.

Han vil gå tur.

Det vil jeg også.

Faren min ringte å ville ha meg med ut på tur.

Kanskje senere sa jeg bare.

Tenk om han vet noe?

Ekkelt..

Han hadde ikke kontakt med meg i hele oppveksten.

Det var jeg som tok kontakt med ham for litt over et år siden.

Vi har gått tur sammen hver dag i det siste.

Det har vært koselig.

Men så holder han rundt meg og kaller meg den lille jenta hams.

Da blir jeg kvalm.

For han var der aldri for meg når jeg var liten.

Synes det er litt sprøtt at vi ble så gode venner når jeg er så bitter.

Jeg sitter også å kjenner på hvor mye jeg angrer på at jeg ikke fortalte om voldtekten som skjedde.

Det var en sort, adoptert jævel av et mannfolk.

Jeg har aldri vært rasist, men jeg kjenner det knytter seg i meg hvis en utlending flørter med meg eller nermer seg meg på noen måte.

Det var en svart som plystret på meg når jeg sykklet.

Jeg sykklet inn en vei.

Han kjørte etter.

Da kjente jeg sinnet.

Jeg sykklet hjem, låste meg inne på badet å grått.

Da tenkte jeg: Hvorfor tar vi dem inn til landet vårt!

De har ingen rett til å komme inn i vårt land for å ødelegge livene våre.

Jeg er ikke rasist.

Har møtt mange gode svarte mennesker.

Jeg sier svarte fordi jeg ikke hvet hvilket land de jeg snakker om kommer fra.

Og er det rart jeg snur og haster avgårde hvis det kommer en svart person i nærheten?

Mitt første møte med en svart var tross alt en voldtekt!

Allikevell har jeg aldri vært rasistisk!

Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet fordi jeg forbinder svart hud med frykt?

Tror jeg må avslutte nå, før jeg legger ut navnet hans her.

For det er rett før.

Hvorfor skal jeg beskytte ham?

Har bestemt meg for å skrive et brev til foreldrene og fortelle dem hva de adopterte.

De kommer sikkert ikke til å tro meg, men jeg kan ikke bare la ham gå uberørt mens jeg sliter sånn.

Typen min gikk bort til ham på et treningsenter og spurte om han kjente meg.

Han flaket med blikket og sa nei, det gjorde han ikke.

Han har kjent meg hele livet.

Han voldtok meg da jeg var ni år gammel, truet med å drepe meg, hev meg ut fra verandaen naken med klærne etter og ba meg stikke etter å ha voldtatt meg og tvunget meg til å se på porno.

Jeg tror ikke jeg var fylt ni år engang da.

Uansett så synes jeg han skal få lide han også!

Men hvordan??

Det er rett før samboeren min slår ham ihjel.

Vi kjørte etter ham engang, men siden vi kjørte i firmabil gjorde vi ikke anett en å notere oss hvor han bodde.

Fremdeles hos foreldrene...

Håper noen kan si meg hva jeg skal gjøre før jeg gjør noe virkelig dumt.

Jeg er 22 år nå og bevisene er jo borte for mange år siden.

Og saken er for gammel.

Men for meg har saken nettopp begynt.

Lille sliter og blir glad for svar.

[Gjest ooooops]

Kjære deg.Det er ikke for sent å anmelde han nå.Du kan gjøre det for din egen skyld, plassere skylden der den hører hjemme.Saken din er ikke foreldet( tror jeg).

Det er litt vondt å lese at du skriver negativt om det at han er adoptert....Det har kanskje ikke så mye med sdammenhengen å gjøre ?Men jeg forstår deg.....Jeg kjenner kvalme og hat bare jeg hører samme navn som min overgriper.Likevel....Mitt lille tantebarn er en gutt, adoptert fra et land i Asia....

[lille, store, redde meg]

Kjære deg.Det er ikke for sent å anmelde han nå.Du kan gjøre det for din egen skyld, plassere skylden der den hører hjemme.Saken din er ikke foreldet( tror jeg).

Det er litt vondt å lese at du skriver negativt om det at han er adoptert....Det har kanskje ikke så mye med sdammenhengen å gjøre ?Men jeg forstår deg.....Jeg kjenner kvalme og hat bare jeg hører samme navn som min overgriper.Likevel....Mitt lille tantebarn er en gutt, adoptert fra et land i Asia....

Men hva rett har han til å komme til norge å ødelegge livet mitt?

Da hadde det vært bedre om han hadde blitt i sitt eget land.

For all del, jeg sa jo jeg ikke dømmer alle under en. Ditt tantebarn er sikkert en herlig gutt. Tror saken er foreldet etter ti år. Stemmer ikke det?

Noen som vet?

Dette dreier seg ikke om at han er adoptert.

Men hadde han ikke vært adoptert til norge hadde jeg hatt et last mindre i bagasjen.

[Gjest Maar]

Men hva rett har han til å komme til norge å ødelegge livet mitt?

Da hadde det vært bedre om han hadde blitt i sitt eget land.

For all del, jeg sa jo jeg ikke dømmer alle under en. Ditt tantebarn er sikkert en herlig gutt. Tror saken er foreldet etter ti år. Stemmer ikke det?

Noen som vet?

Dette dreier seg ikke om at han er adoptert.

Men hadde han ikke vært adoptert til norge hadde jeg hatt et last mindre i bagasjen.

Har selv anmeldt .Over 20 år etter overgrepene.Det gjorde meg godt.Jeg plasserte dritten der den hører hjemme.Hos han.Var inne til avhør.Fortalte ALT.Fikk tømt meg for all dritt den mannen har stelt i stand.Skaffet meg bistandsadvokat.Hun var med under avhørene.Drittsekken måtte inn til avhør.Jeg satt hjemme å feiret det med familien min( mann og barn). Fy f..... det var så deilig.

Ingen drittsekker skal få gå fri.

Lykke til.

[lille, store, redde meg]

Har selv anmeldt .Over 20 år etter overgrepene.Det gjorde meg godt.Jeg plasserte dritten der den hører hjemme.Hos han.Var inne til avhør.Fortalte ALT.Fikk tømt meg for all dritt den mannen har stelt i stand.Skaffet meg bistandsadvokat.Hun var med under avhørene.Drittsekken måtte inn til avhør.Jeg satt hjemme å feiret det med familien min( mann og barn). Fy f..... det var så deilig.

Ingen drittsekker skal få gå fri.

Lykke til.

Vet ikke om jeg blir tatt på alvor.

Politiet her i byen kjenner meg ganske godt pga. mitt tidligere rusmisbruk.

Er redd de ikke vil gjøre anett enn å sende meg et brev med henlagt.

Hva skjedde videre i saken din?

Fikk han noen form for straff?

[Gjest Maar]

Vet ikke om jeg blir tatt på alvor.

Politiet her i byen kjenner meg ganske godt pga. mitt tidligere rusmisbruk.

Er redd de ikke vil gjøre anett enn å sende meg et brev med henlagt.

Hva skjedde videre i saken din?

Fikk han noen form for straff?

Nei han gikk fri fordi saken var foreldet.Men ja....han fikk sin straff.Kona hans, barna og hele familien vet om hva han har gjort.Han har vært i avhør, noe som ikke var særlig behagelig for han:)Han vet at mange vet...Jo, jeg tror han føler at han er straffet. MEN det er ikke det viktigste.Det er mer viktig at JEG har fått plassert skyld og skam der den hører hjemme. OG det er DEILIG )) Også jeg fikk et brev der det sto at saken er henlagt.Selvsagt er det ille, men jeg har fått gitt min versjon så langt opp i systemet som jeg kunne komme med min sak.Og jeg er faktisk.....fornøyd )