paranoid personlighetsforstyrrelse?

[siddharta]

Etter å ha vært rundt omkring på internett og lett etter passende beskrivelse av min mor, er det mye sammenfallende å finne når jeg leser om paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun lager fantasihistorier om sine omgivelser, og bruker disse for å sette igang konflikter. Hun tror på disse historiene. Noen er ufarlige, andre er dramatiske. Mitt forhold til min eks-kone ble sterkt påvirket av min mor og var med på å ødelegge forholdet. Nå har jeg en ny samboer og vi leter etter måter å forholde oss til min mor på. Min mor har ikke lenger annen omgangskrets enn min far, min søster, min svoger og meg.Hun har vært sånn så lenge jeg kan huske. Hun skulle kontrollere alle aspekter av mitt liv da jeg var liten,(og vil gjernde det fremdeles)- hva jeg skulle spise-når. Når jeg skulle gå på toalettet, insisterte på at jeg skulle sove sammen med henne i sengen fordi jeg var syk og kjeftet på meg hvis jeg ikke lå stille. Hun bestemte seg ofte for at jeg var syk, og holdt meg hjemme fra skolen i ukesvis selv om jeg ikke var det minste syk. Tillot det ikke at jeg gråt, men gråt og hylte selv for alt det forferdelige hun opplevde. Truet med at min far skulle slå meg da han kom hjem fra jobben hvis jeg ikke gjorde som hun ville. Hun kastet søsteren min ut av vinduet så hun brakk beinet.Hun har ikke samtaler, kun monologer. Kan snakke uavbrutt en hel dag hvis det er noen i nærheten. Da forteller hun om alle de andre menneskene som er gale. Hun mener at min far er gal, jeg er gal, ja alle hun har noe med å gjøre er gale. Mangler fullstendig empati, alt handler om henne, og er ekstremt innvaderende. Hvis hun vil ha tak i meg kan hun ringe 30ganger på en halvtime. Da hun endelig får tak i meg har hun egentlig ikke noe å si. Dette skjer dag etter dag. Nå er de hjemme for sommeren, og bor i huset ved siden av.(jeg bor på gård) Hun kommer inn i huset mitt til alle mulige tider,uten å banke på,med alskens alibier."kommer med posten" "skal gi fuglen vann"..Hvis jeg ikke blir synlig irritert og ber henne om å pelle seg vekk blir hun og snakker hull i hodet på min nye samboer. Går inn i huset mitt når jeg ikke er hjemme og setter fra seg ting, fjerner pyntegjenstander hun ikke liker som min samboer har tatt med.Blander seg i alt/vil bestemme alt+ kritiserer. Jeg er 38 år gammel. Hvordan kan vi takle henne? Har prøvd å sette grenser, men det forverrer situasjonen. Da blir hun helt hysterisk. Har lett etter artikler om emnet, det handler om diagnose. Finnes det noen strategier vi kan bruke for å unngå innvaderingen?

[Carwing]

Hun er syk. Blir nok ikke bedre. Mitt råd er: Flytt langt bort fra henne!

[favn]

Guri, det høres helt vilt ut. Stakkars dere.

Og stakkars din mor, hun er jo kjempesyk. Fastlegen og medisinering, det er mitt ringe råd.

Ta vare på deg selv og samboer, dyrk kjærligheten og plasser din mor i en post for seg selv, utenfor livet deres.

[firebird1365380441]

Synes også antisosial/dyssosial pf kan virke passende i denne sammenhengen.Men det er jo bare en antagelse.Jeg synes moren din burde blitt satt i kontakt med psykiatrien.Hun ødelegger både for deg, din familie og seg selv ved å være slik hun er.Synd at det har fått pågå så lenge ....

Mvh