Utmattning och stress

[trött svensk]

Hej!

Jag är en 39 årig egen företagare som för ett halvår sedan flyttadde till Oslo. Under sommaren gick jag helt in i väggen och blev totalt utmattad. Krafiga ångestattacker, konstant trötthet både fysiskt och psykiskt. Har alltid varit en ganska stressad människa men känt att jag kunnat balansera detta på rätt sida. Jag har aldrig tidigare plågats av allvarliga sjukdomar och ej heller sökt medicinsk hjälp i Oslo. Det behöver jag nu. Har ingen fast lege och vill söka mig dit där de bästa inom stressrehabilitering finns. Karolinska sjukhuset i Stockholm har en specialklinik för stresssjukdomar. Finns det något liknande i Oslo? Tacksam för all hjälp eller tips i frågan.

Mvh

[thinkerbell]

hadde jeg vært deg ville jeg seriøst vurdert å dra tilbake til sverige... Jeg tror faktisk du kan få bedre hjelp der (men det er altså bare hva jeg _tror_)

Mvh.

-bella

[Gjest flyttbar]

hadde jeg vært deg ville jeg seriøst vurdert å dra tilbake til sverige... Jeg tror faktisk du kan få bedre hjelp der (men det er altså bare hva jeg _tror_)

Mvh.

-bella

flytting i seg selv kan føre til store stressreaksjoner

[thinkerbell]

flytting i seg selv kan føre til store stressreaksjoner

nå var det iforhold til behandling jeg tenkte på da!

[Gjest gps2]

Hei! Noen som har spesiell kompetanse på stress er psykologene i psykolognett. De driver landsomfattende tjenester, så du kan få hjelp av em uansett hvor i Norge du bor. Bl.a. er ett av deres spesialemner behandling og forebygging med identifisering av stressfaktorer. Både i og utenfor arbeidslivet. Siden du driver med eget firma, bør du kunne trekke fra behandling/kurs på firmaet.

http://www.psykolognett.org

[Gjest flyttbar]

nå var det iforhold til behandling jeg tenkte på da!

Beklager, jeg la innlegget mitt feil. Skulle ligge under trøtt svens sitt. Jeg skjønte hva du mente i ditt innlegg.

[thinkerbell]

Beklager, jeg la innlegget mitt feil. Skulle ligge under trøtt svens sitt. Jeg skjønte hva du mente i ditt innlegg.

*tilgir*

[ink1365380698]

Jeg har hatt det slik i 10 år, men det har vært liten hjelp å få....

og er også veldig interessert i om det er noen psykiatikere her i Norge (østlandet) som har spesialisert seg på folk som har møtt veggen, og er totalt utslitt både psykisk og fysisk...med masse spenniger i kroppen.... som resulterer i hode/og mageplager/slapphet.

Føler at jeg faller mellom to stoler. Det ene på grunn av at symptomene er veldig fysiske, mens legen ikke finner noe galt med kroppen...og heldigvis for det....mens jeg heller ikke er direkte deprimert... selvsagt er dette en veldig belastning, men på linje med andre som har kroniske kroppslige plager....

Bare en sjelden gang faller jeg ned i kjelleren og på alvor kaller meg ordentlig deprimert, og da slår det også ut i en slags sosial fobi... men så retter dette seg opp igjen og plagene blir kroppslige, men med tilhørende sykdomsangst...

Min diagnose er psykosomatisk lidelse,som kommer av generalisert angst??....

Er det noen som har hatt det lignende og fått hjelp???

Jeg er mektig lei av å ikke orke noe... så vil gjerne prøve AD...

Noen som har noe å anbefale for denne type lidelse....??

Beroligende har hittil vært min eneste medisin som har hjulpet...(etter legens foreskifter)...men det er bare en hjelp der og da.... vil så¨gjerne bli kvitt dette ....

[Gjest uten signatur]

Jeg har hatt det slik i 10 år, men det har vært liten hjelp å få....

og er også veldig interessert i om det er noen psykiatikere her i Norge (østlandet) som har spesialisert seg på folk som har møtt veggen, og er totalt utslitt både psykisk og fysisk...med masse spenniger i kroppen.... som resulterer i hode/og mageplager/slapphet.

Føler at jeg faller mellom to stoler. Det ene på grunn av at symptomene er veldig fysiske, mens legen ikke finner noe galt med kroppen...og heldigvis for det....mens jeg heller ikke er direkte deprimert... selvsagt er dette en veldig belastning, men på linje med andre som har kroniske kroppslige plager....

Bare en sjelden gang faller jeg ned i kjelleren og på alvor kaller meg ordentlig deprimert, og da slår det også ut i en slags sosial fobi... men så retter dette seg opp igjen og plagene blir kroppslige, men med tilhørende sykdomsangst...

Min diagnose er psykosomatisk lidelse,som kommer av generalisert angst??....

Er det noen som har hatt det lignende og fått hjelp???

Jeg er mektig lei av å ikke orke noe... så vil gjerne prøve AD...

Noen som har noe å anbefale for denne type lidelse....??

Beroligende har hittil vært min eneste medisin som har hjulpet...(etter legens foreskifter)...men det er bare en hjelp der og da.... vil så¨gjerne bli kvitt dette ....

Jeg har det slik. Hos meg landet de på fibromyalig istedenfor psykosomatisk lidelse. Sikkert siden jeg har de trykkømme punktene og muskelsmerter. Og masse andre symptomer forøvrig. Har også GAD som du. Klart kroppen blir sliten bare av å gå å bekymre seg hele tiden! De sier jo at en kan tenke seg frisk, da kan en ganske sikkert tenke/bekymre seg syk også.Det er vel det vi GAD-ere gjør?

[ink1365380698]

Jeg har det slik. Hos meg landet de på fibromyalig istedenfor psykosomatisk lidelse. Sikkert siden jeg har de trykkømme punktene og muskelsmerter. Og masse andre symptomer forøvrig. Har også GAD som du. Klart kroppen blir sliten bare av å gå å bekymre seg hele tiden! De sier jo at en kan tenke seg frisk, da kan en ganske sikkert tenke/bekymre seg syk også.Det er vel det vi GAD-ere gjør?

Takk for svar...us..Neste stepp for meg er sannsynligvis også fybromyalgi...har også ømme punkter og stiv musklatur, men hittil har hodespenninger vært det værste symptomet. Moren min hadde det som meg for veldig lenge siden, og har i dag fybromyalgi...så da er det vel ikke usannsylig at jeg og får den diagnosen etter hvert.

Har du fått hjelp av noe AD eller prøvd det??

Har lyst til å prøve aurorix, på grunn av at denne skal ha mindre bivirkninger. Og fordi en psykiater engang sa at den ble laget med tanke på GAD....men på grunn av for lav dosering ble den ikke så virksom som ønsket, samtidig som ssri kom og overtok markedet. Disse har veldig mye bivirkninger så... vet ikke om jeg tør.

Jeg er som "skrudd opp" merker alt i hele kroppen, og får også dermed alt av bivirkninger på medisinplan... så der for aurorix.??

I tillegg har man ikke dette med vektøking og frigiditet har jeg lest meg til her.

Men det er vel heller ikke en medisin som beroliger.??? Kroppen min trenger kanskje noe som roer, framfor å kvikke opp... leste at man kan få søvnvansker?? og da vil det vel si at man kanskje blir enda mer sensitiv på det kroppslige plan???

Vet lite om virkningen av dette, og søker etter folk som har prøvd og kan fortelle om sine erfaringer.

[Gjest uten signatur]

Takk for svar...us..Neste stepp for meg er sannsynligvis også fybromyalgi...har også ømme punkter og stiv musklatur, men hittil har hodespenninger vært det værste symptomet. Moren min hadde det som meg for veldig lenge siden, og har i dag fybromyalgi...så da er det vel ikke usannsylig at jeg og får den diagnosen etter hvert.

Har du fått hjelp av noe AD eller prøvd det??

Har lyst til å prøve aurorix, på grunn av at denne skal ha mindre bivirkninger. Og fordi en psykiater engang sa at den ble laget med tanke på GAD....men på grunn av for lav dosering ble den ikke så virksom som ønsket, samtidig som ssri kom og overtok markedet. Disse har veldig mye bivirkninger så... vet ikke om jeg tør.

Jeg er som "skrudd opp" merker alt i hele kroppen, og får også dermed alt av bivirkninger på medisinplan... så der for aurorix.??

I tillegg har man ikke dette med vektøking og frigiditet har jeg lest meg til her.

Men det er vel heller ikke en medisin som beroliger.??? Kroppen min trenger kanskje noe som roer, framfor å kvikke opp... leste at man kan få søvnvansker?? og da vil det vel si at man kanskje blir enda mer sensitiv på det kroppslige plan???

Vet lite om virkningen av dette, og søker etter folk som har prøvd og kan fortelle om sine erfaringer.

Virker som vi har en veldig identisk problemstilling! Jeg har også tenkt å prøve Aurorix hvis jeg skal prøve noe annet. Men legen min er ikke enig dessverre.

Har prøvd Cipramil og Efexor. Cipramil la jeg på meg 25 kg av. Har ikke gått ned. Seks år siden nå. Efexor fikk jeg voldsom indre uro av i nedtrappingsfasen og ettervirkninger særlig det første året. Den indre uroen hadde jeg ikke før Efexor. Dessverre har den aldri gitt seg helt. Har nå vært pillefri i to år. Men depresjonen kommer i perioder. Kun en ganske lett depresjon, men det ødelegger såpass for meg og familien at jeg ønsker å gi Aurorix et forsøk.

Hvor gammel er du? Jeg er snart 50 og lurer på om noe av de her humørsvingningene rett og slett kan ha med begynnende overgangsalder å gjøre. Men prøvene gir ikke utslag på overgang da.

Ble enda mer oppsatt på Aurorix nårj eg leste at den var spesialsydd for GAD!

Lykke til videre!

[ink1365380698]

Virker som vi har en veldig identisk problemstilling! Jeg har også tenkt å prøve Aurorix hvis jeg skal prøve noe annet. Men legen min er ikke enig dessverre.

Har prøvd Cipramil og Efexor. Cipramil la jeg på meg 25 kg av. Har ikke gått ned. Seks år siden nå. Efexor fikk jeg voldsom indre uro av i nedtrappingsfasen og ettervirkninger særlig det første året. Den indre uroen hadde jeg ikke før Efexor. Dessverre har den aldri gitt seg helt. Har nå vært pillefri i to år. Men depresjonen kommer i perioder. Kun en ganske lett depresjon, men det ødelegger såpass for meg og familien at jeg ønsker å gi Aurorix et forsøk.

Hvor gammel er du? Jeg er snart 50 og lurer på om noe av de her humørsvingningene rett og slett kan ha med begynnende overgangsalder å gjøre. Men prøvene gir ikke utslag på overgang da.

Ble enda mer oppsatt på Aurorix nårj eg leste at den var spesialsydd for GAD!

Lykke til videre!

Hei igjen..... jeg er 43 .... Så jeg har neppe kommet i overgangsalder, men man vet jo aldri, det er jo forskjellige faser av den også. Fikk dette etter siste fødsel for 10 år siden, så hormonellt kan det iallefall være. Blir heller ikke bedre i PMS perioden....

Men mine blodprøver viser ikke at det er noe uregelmessigheter på det hormonelle plan. Men her lar jo ikke alt seg måle.

Min venninnes mor som også slet med angst og depresjoner i hele sitt voksne liv, ble kvitt dem etter at hun begynte på østrogen.... sprøtt...

-- og en annen jeg kjenner som hadde nesten samme symptomer som meg, er blitt kvitt det nå etter overgangsalder uten medisinering utover noe beroligende. Så det er kanskje håp.....

Synes det var nesten litt skummelt at du fortsatt har ettervirkninger av exefor.

--Jeg er alltid redd medisiner, så derfor har jeg også unngått dem med tanke på nettopp sånne ting. Men noe beroligende har jeg måttet ta, ellers så hadde jeg ikke fungert i det hele tatt. Så jeg blir sint når noen er frempå med "lillefingeren" ved bruk av sobril og vival, vel å merke for oss som bruker det som medisin etter legens foreskrifter. Men de kunne værsågod få prøve hodet mitt noen dager, så tror jeg valget hadde vært lett.... akkja...

Når det gjelder aurorix, så mener jeg å huske at en psykiater jeg hadde kontakt med for noen år siden, sa at de egentlig var ment for GAD. Men her er jeg ikke påståelig, kan hende jeg husker feil, eller vil huske dette...hehe... men når det er sagt så var det ikke de han anbefalte først heller, men jeg kan huske at han sa at da måtte jeg i så fall opp i stor dosering. Og det er jo det psykiatikeren på dette forumet også fremhever ved forespørsel om aurorix.

Til slutt, hvorfor vil legen din

ikke anbefale dem til deg??

Vi velger nå forresten selv hva vi vil prøve.... Jeg sa til min lege at jeg hadde lyst til å prøve aurorix, og hun hadde da ingen motsigelser mot det....

Det jeg er redd er bivirkninger og eventuelle ettervirkninger....

Og det er jo interessant hvis noen som bruker/har brukt aurorix kan komme med deres erfaringer....

Mvh

[Gjest uten signatur]

Hei igjen..... jeg er 43 .... Så jeg har neppe kommet i overgangsalder, men man vet jo aldri, det er jo forskjellige faser av den også. Fikk dette etter siste fødsel for 10 år siden, så hormonellt kan det iallefall være. Blir heller ikke bedre i PMS perioden....

Men mine blodprøver viser ikke at det er noe uregelmessigheter på det hormonelle plan. Men her lar jo ikke alt seg måle.

Min venninnes mor som også slet med angst og depresjoner i hele sitt voksne liv, ble kvitt dem etter at hun begynte på østrogen.... sprøtt...

-- og en annen jeg kjenner som hadde nesten samme symptomer som meg, er blitt kvitt det nå etter overgangsalder uten medisinering utover noe beroligende. Så det er kanskje håp.....

Synes det var nesten litt skummelt at du fortsatt har ettervirkninger av exefor.

--Jeg er alltid redd medisiner, så derfor har jeg også unngått dem med tanke på nettopp sånne ting. Men noe beroligende har jeg måttet ta, ellers så hadde jeg ikke fungert i det hele tatt. Så jeg blir sint når noen er frempå med "lillefingeren" ved bruk av sobril og vival, vel å merke for oss som bruker det som medisin etter legens foreskrifter. Men de kunne værsågod få prøve hodet mitt noen dager, så tror jeg valget hadde vært lett.... akkja...

Når det gjelder aurorix, så mener jeg å huske at en psykiater jeg hadde kontakt med for noen år siden, sa at de egentlig var ment for GAD. Men her er jeg ikke påståelig, kan hende jeg husker feil, eller vil huske dette...hehe... men når det er sagt så var det ikke de han anbefalte først heller, men jeg kan huske at han sa at da måtte jeg i så fall opp i stor dosering. Og det er jo det psykiatikeren på dette forumet også fremhever ved forespørsel om aurorix.

Til slutt, hvorfor vil legen din

ikke anbefale dem til deg??

Vi velger nå forresten selv hva vi vil prøve.... Jeg sa til min lege at jeg hadde lyst til å prøve aurorix, og hun hadde da ingen motsigelser mot det....

Det jeg er redd er bivirkninger og eventuelle ettervirkninger....

Og det er jo interessant hvis noen som bruker/har brukt aurorix kan komme med deres erfaringer....

Mvh

Legen min hadde ikke andre begrunnelser enn at han mente Aurorix var gammeldags. Han vil gi meg SSRI. Jeg får han nok til å skrive ut en resept hvis jeg bestemmer meg. Jeg kan være ganske bestemt på hva jeg vil. Det er min kropp. Men legene liker jo ikke akkurat påståelige pasienter kanskje.

Jeg er veldig plaget med PMS jeg også. Fra en til to uker hver måned blir ødelagt av det. Tidlgere var PMS mest forbundet med oppfarenhet, mens det de siste åra mer er depresjon og uro som er plagsomt. Så det er en endring på gang. Østrogen tør jeg ikke prøve. Tror jeg...

Jeg får også veldig fort bivirkninger av alle slags medisiner, så jeg har blitt skeptisk ja.

Bruker også Sobril. Jeg har ett brett i flere måneder, så da er det greit for legen. Ellers så prøver jeg meg fram med forskjellig beroligende fra helsekosten. Synes faktisk det hgjelper litt. Nervisan, Valerina og slike midler.

Jeg mener at maten er en sterkt medvirkende faktor for hvordan jeg føler meg. Har du det slik? Burde levd vegetarisk, men greier det rett og slett ikke. Særlig ikke siden legen min bare fnyser av slike tanker.

[ink1365380698]

Legen min hadde ikke andre begrunnelser enn at han mente Aurorix var gammeldags. Han vil gi meg SSRI. Jeg får han nok til å skrive ut en resept hvis jeg bestemmer meg. Jeg kan være ganske bestemt på hva jeg vil. Det er min kropp. Men legene liker jo ikke akkurat påståelige pasienter kanskje.

Jeg er veldig plaget med PMS jeg også. Fra en til to uker hver måned blir ødelagt av det. Tidlgere var PMS mest forbundet med oppfarenhet, mens det de siste åra mer er depresjon og uro som er plagsomt. Så det er en endring på gang. Østrogen tør jeg ikke prøve. Tror jeg...

Jeg får også veldig fort bivirkninger av alle slags medisiner, så jeg har blitt skeptisk ja.

Bruker også Sobril. Jeg har ett brett i flere måneder, så da er det greit for legen. Ellers så prøver jeg meg fram med forskjellig beroligende fra helsekosten. Synes faktisk det hgjelper litt. Nervisan, Valerina og slike midler.

Jeg mener at maten er en sterkt medvirkende faktor for hvordan jeg føler meg. Har du det slik? Burde levd vegetarisk, men greier det rett og slett ikke. Særlig ikke siden legen min bare fnyser av slike tanker.

Hei igjen...us.... beklager at jeg ikke har svart før, man har vært bortreist.

Jeg tror også på at maten kan ha en viss innvirkning. Det er i jo i fordøyelsessystemet all energifordelig starter...Og jeg har alltid følt at mine hodeplager og min mage henger nøye sammen...Jeg kan bli veldig uvel etter et måltid. Men har ikke klart å få noe system i hva jeg eventuellt ikke tåler, så jeg har konkludert med at magen er overfølsom den også....værre og bedre i perioder. Har prøvd med elimineringsmetoden av matvarer, men som sagt ikke greid å finne ut hva jeg ikke tåler. Så det er mulig jeg ikke har matintoleranse, men rett og slett er overømfindtlig i hele kroppen....

Er derfor også redd medisiner.... da jeg er så følsom for alt...