deprimert..

[Ulrikke karolin]

Hei jeg er en jente på 16 år som opplevde å miste søskenbarnet mitt på 15 år i sommer. Han døde etter å ha sniffet isspray,låg i koma i en uke..jeg var der inne når de skrudde av respiratoren og, kropen hans bare sakte sluttet å leve=0(

Vi var som bror og søster og har delt den vonde oppveksten sammen,fedrene våre er brødre og vi begge opplevde at de ble forvandlet til Narkomane og vi opplevde mange ubehagelige ting..jeg klerer ikke grine ut følelsen av tapet,en tåre her og dær,men ikke skikkeli det gjør så vondt inni meg..har hatt tanker om selv mord flere ganger, men ikke klart å fullføre dem jeg bare endte opp kutte meg selv! vet jeg kan dele tanker me mor,men klarer ikke fortelle henne hvordan jeg har det og har hatt de siste 6 årene,men dette som skjedde me søskenbarnet mitt sitter dypere inne jeg ser for meg han hvor enn jeg går..får ikke sove,ser han ligger der på sykehuset me alle slanger i kroppen!!! Skal jeg ta meg en tur til psykolog eller er mitt problem ikke ett problem???

[Gjest zuuul]

Du burde jo absolutt snakke med psykolog!

[Ulrikke karolin]

Du burde jo absolutt snakke med psykolog!

Ja,kanskje det hadde vore godt å få snakke me noen utenforstående..selv om jeg har verdens baste veninne.

[Rubia]

Hei Ulrikke karolin.

Du sliter fælt og bør helt klart få hjelp til å arbeide med sorgen.

Jeg synes du skulle prate med moren din, fortelle at du har det ille. Det er ingen skam det du opplever.

Sammen kan dere finne en psykolog som kan hjelpe deg i å jobbe deg gjennom sorg og vonde tanker, slik at du etterhvert kan fokusere på de fine minnene og gå videre i livet.

Du er så ung og det er ille at du skal slite slik, og slik kan det være i mange, mange år til om du ikke får hjelp nå.

Det å miste noen man er glad i er forferdelig, og det å være til stede når personen forlater oss er sterkt - jeg vet, holdt et lite tantebarn når hun ble koblet fra.

Det er derfor ikke din skyld eller noen skam at du lider nå og ikke klarer å fri deg fra tankene.

Snakk med moren din, og få hjelp. Du fortjener å leve videre i en lettere hverddag enn dette.

Lykke til Ulrikke.

Hilsen...

[Gjest Shira12]

Ja,kanskje det hadde vore godt å få snakke me noen utenforstående..selv om jeg har verdens baste veninne.

Selv om du har verdens beste venninne og hun støtter deg, så trenger vi av og til hjelp fra fagfolk.

Greier du og fortelle moren din om at du ikke har det så bra? Si at du gjerne vil prate med en psykolog. Moren din kan helt sikkert hjelpe deg med og finne en, eller vet hvor dere bør henvende dere.

LYKKE TIL!

*gode klemmer fra meg*