må bare slippe ut litt damp

[navn1365380731]

jeg er en kar som sliter med et en mengde problemer, men det meste sirkler vel omkring min lave selvtillit og sosiale angst.

jeg er forholdsvis gammel (22), og har enda ikke hatt et eneste forhold til en jente, jeg tør faktisk knapt å snakke til dem.

jeg er fullt klar over hvor irrasjonell denne oppførselen er, men det hjelper ikke det grann. menneskehjernen er virkelig en merkelig konstruksjon.

jeg har også problemer med å skaffe meg venner. er ofte i dårlig humør, og har en tendens til å overfokusere på negative sider ved folk jeg møter. ikke at jeg møter så mange, jeg vegrer meg for sosiale situasjoner.

mye av kontaktproblemene mine skyldes vel også at jeg har lite interresser til felles med menneskene jeg omgås til daglig. jeg har ingen interesse av "vanlige" diskusjonsemnener som fotball, øl, standup-komikere, "grisete" vitser, biler, osv. kanskje jeg bare trenger en utvidet omgangskrets, eller kanskje problemet ligger i meg selv, at jeg er overlegen og selvgod. det er kun en person jeg virkelig kommuniserer med, og det er min yngre halvbror, som jeg bor milevis unna.

jeg fungerer greit i det daglige, er student, og gjør det bra på skolen. holder meg også godt i form med ulike former for trening. men i frykt for å høres ut som en vandrende klisjè, blir tilværelsen ofte tom og meningsløs uten noen å kommunisere med. jeg har en del liksomvenner, men de gir meg ingenting. (høres jeg ut som en psykopat nå?) Jeg bekymrer meg for fremtiden ettersom jeg som nevnt knapt nok tør å se på en jente. et såkalt normalt liv virker fjernt fra der jeg er nå. hvis noen kjenner seg igjen i dette, skriv gjerne til [email protected], jeg tror det vil hjelpe å få snakke med noen i samme situasjon.

[Gjest et annet navn]

Det virker som om du er et reflektert og intelligent menneske og ikke så lett greier å gå inn i situasjoner der "vanlig" lek og moro er bindemiddelet i relasjoner.

Du sier ikke hva du studerer, men har du tenkt på et fag som er knyttet til tilværelsen på et dypere plan? Filosofi.

Håper du skjønner hva jeg mener hvis jeg sier at visse fagkretser har mer overfladiske mennesker enn andre. Vet ikke om du tilhører et slikt fag?

Trening høres bra ut. Et virksomt sinn bør følges av en virksom kropp. Du er vel kanskje også en som trenger den inputen trening gir for å holde deg på plass ellers? Litt spekulasjoner fra meg..

Det finnes mange miljøer, organisasjon og aktiviteter som griper an viktigere ting enn det vanlige babbelet du opplever blant folk. Prøv å tenke gjennom og undersøke om det er noe du kan tenke deg å lære mer om, gjøre en innsats for, det kan være politisk, ideelle organisasjoner, studentorganisasjoner, miljøvern, kultur?

Du skriver godt. Hvis du begynner med stor forbokstav i setningene, kan du godt prøve deg på artikler eller lignende i magasiner, tidsskrifter

Ellers synes jeg at du bør akseptere at du er deg. Ikke tenk så mye på at du ikke greier det overfladiske. Det er jo uansett bare en form for lek og lettere kommunikasjonsform mellom mennesker i ikke altfor nære relasjoner.

Men det skal du vite, at leken er viktig for oss, for å bryte opp alvoret, for å slippe det ut. Lek, sex, rus, karneval er de metoder mennesker anvender for å få "det" ut, for at trykket ikke skal bli for stort. Hvis du trener lagspill, er det i høyeste grad lek. Trener du individuelt, er det litt lek i det også, spesielt hvis du trener sammen med noen.

Det med jenter anbefaler jeg at du slapper av med. Du kaller deg selv forholdsvis gammel, men du er faktisk veldig ung. Jenter kommer, helt sikkert. Vær deg selv, det skårer du på. Husk at den jenta du en gang vil ha, ikke er henne som kniser av alt mulig mens puppene spretter ut, men hun med de vakre øynene, håret og en sjel som matcher din.

Du er sikkert veltrent og flott. Slapp av og la den tyngden vise seg i hele deg. Du trenger ikke fjåse, men være den du er for det.