Hodet stopper ikke

[Gjest drue pike]

Jeg er tvangsinnlagt fordi jeg skrev meg ut og de mente jeg var blitt verre. Bipolar. Så sier de schizoaffektiv. I kontrollkommisjonen. legen fra sykehuset. 3.1 alvorlig sinnslidelse. Er det psykose? Jeg mener ikke selv at jeg var psykotisk men jeg hadde visse symptomer. (Likevel kunne de visst argumentere for å holde meg der, fordi jeg ikke hadde skiftet sengetøy enda og kanskje viste depressive symptomer.) Men jeg trodde at når en var psykotisk så visste en ikke at en var syk. Men da jeg gikk bortover gata og snakket og kjeftet på den usynlige mannen uten fitte (han var ikke PENnok til å ha PENis) som innvaderte meg og kontrollerte tankene mine, så visste jeg at jeg ikke var riktig navla. Men det var så sterkt at jeg kunne ikke gjøre noe med det. Og stemmene...og en skummel skapning som forandra seg til å bli en søppelkasse og en slanke som forandra seg til å bli no greiner på bakken...

Det gikk over med en gang. Øka seroquel. Den funker kjempebra, problemet med den er at jeg får skikkelige muskelsmerter i låra av den.

Så da jeg er hjemme på perm orka jeg ikke ta kveldsdosen, men jeg tok dagsdosen.

Jeg vet ikke om det var grunnen, men trolig:

Jeg har fått mange flere tanker. Jeg blir invadert av tanker og det stopper ikke! Alt jeg har lest av diskusjoner på nettet i hele natt kommer tilbake til meg, ved at ALLE de forskjellige meningene kommer i hodet mitt og sier at alle er riktige. Så innser jeg nye sannheter og innser at gamle sannheter ikke stemte med de nye sannheter.

Så blir det stille i hodet en stund, før nye AHA-tanker strømmer på! Har aldri opplevd dette før...

Så er det kroppen min. Jeg trener mange ganger i uka, skal få vekk zyprexa-fettet jeg pådro meg under en tidligere innleggelse...

Hadde bmi på 21 gikk opp til 30 på det verste. Er vel nede i 28 nå, når jeg har sovet ut og trent hardt. Går opp to kg i løpet av dagen. Mat gjør det mot en.

Uansett. Jeg har en stoor mage, eplekropp. Bryr meg ikke, ser jo fin ut i klær, har da draget på byen.(Ikke at jeg benytter meg av det, tåler ikke nærhet). Men i natt har jeg gått uten bukse og bare i truse. Hjemme hos meg selv altså, fordi det var behagelig i varmen. Før jeg kom hjem var jeg til ei og vi spiste god mat og skravla.

Dessverre inneholdt maten kjøtt. Kjøttdeig. Det har aldri plaget meg før. Men nå har jeg merket den store kjøttmagen. Det er uutholdelig å være i kroppen min, halsen mangler og kjøttet invaderer meg. Og jeg tar meg på leggene, og man kjenner KJØTTET. Så tanken på at jeg spiste kjøttdeig ikke god. Jeg har masse kjøtt. også SPISER jeg kjøtt, føler meg som en kannibal. Blir epler framover.