Tropesommer, og mange tanker

[Gjest gamlebarbie]

Og her sitter jeg da. Og sjekker hva som blir sagt her inne. Og kan ikke la være å tenke på alle dere som har det vanskelig nå.

Jeg er ikke helt over det enda, man blir vel aldri det. Men, jeg er kommet så langt at jeg har klart å tilgi. Og det er jeg glad for. Vel, det er jo en liten ting igjen, da. Jeg har tilgitt MIN overgriper, men ikke mitt BARNS overgriper. Ikke enda. Fordi han fremdeles ødelegger både mitt barn, og de andre han har misbrukt.

Rart det der, at en så liten dott kan skremme så mye. At en så liten ert kan ødelegge et helt liv. Ja, ikke bare ett, men flere. En liten dott av en d****sekk. En som må true unger for sin egen fornøyelse. Tenk, VET han hva han har gjort?

I alle fall ville jeg nå bare ønske dere alle noen gode dager. Noen rolige dager. Dager uten redsel og smerte. Dager hvor dere kan VÆRE, uten å måtte forestille dere.

Dager hvor dere vet at det er noen som tenker på dere, og er glad i dere.

Jeg kjenner dere ikke alle, men jeg vil dere skal vite at jeg tenker på dere. At jeg leser, om jeg ikke skriver så ofte. Og at jeg hver dag sender en klem til dere. Så når briser suser forsiktig forbi, er det med en klem fra en som har vært der, og som vet hva dere sliter med.En klem for å gi litt varme.

Ta vare på dere selv. Dere er meget verdifulle, alle sammen.

Stor klem

[lille, store, redde meg]

En stor klem til deg også

[Gjest Maar]

Hvordan kan du tilgi noe som er så til de grader utilgivelig ?

[Gjest gamlebarbie]

Hvordan kan du tilgi noe som er så til de grader utilgivelig ?

Maar, du lurte på hvordan jeg kan tilgi.

Ved å la alt gå bort. Ved å prøve å la mitt liv være mer verdt enn hat til en person som er en overgriper. Ved å tro på at jeg klarer å leve mitt liv i kjærlighet til meg selv, og derved også i kjærlighet til andre. Ved å bevise overfor meg selv at JEG er den som er sterkest..:-)

Det ER ikke vanskelig å tilgi. Og når en mor kan tilgi den person som drepte barnet hennes, hvorfor skulle da ikke jeg klare å tilgi, og ta tilbake mitt liv?

Maar, alt går an å tilgi. Og ved å tilgi tar du bort det hatet du har levd i så lenge. Og ja, jeg levde LENGE i det hatet. Det tok nesten livet av meg. Men, jeg er mer verdt enn det. Jeg nektet til slutt å la mitt liv bli videre ødelagt. Skjedd er skjedd. Jeg kunne ikke gå tilbake og få det ugjort.Så jeg lærte meg å leve med det, og ved å lære meg selv å leve med det, og å lære å tilgi, lærte jeg også å le igjen.

Å, jeg brukte mange år på å gråte, på å hate, på å prøve å ta mitt eget liv. Men hvorfor skulle jeg la resten av mitt liv fortsette å være ødelagt? Jeg ville ikke det. Jeg ville se barna mine vokse opp, jeg ville bli gammel, og jeg ville NYTE livet. Så, jeg tilga.:-) Og ingenting har gjort meg mer rolig, mer glad, mer livsnyter enn det.

Ja, noen kan si at incest er utilgivelig, men det er det ikke. Selv om jeg i mange år slet med dårlig selvbilde, bulimi/anorexia,hat til meg selv, selvmordsforsøk etc etc, så vet jeg nå at livet er så mye mer verdt for meg enn det.

Og sånn er det med alle. Vi som har gått gjennom incest, gjennom misbruk, gjennom voldtekter, sliter med ettervirkninger i alle år. Jada, jeg har mine dager enda. Men jeg nekter å la de dagene ta overhånd.:-) Jeg nekter å la fortiden ødelegge fremtiden. Og det kan alle gjøre.

Maar, man kan! Om man vil. Sender deg en god varm klem, og ønsker deg en fortsatt fin sommer.:-)

[Gjest gamlebarbie]

En stor klem til deg også

lille, store redde meg......

Ikke vær redd. Du er sterkere enn du tror. Bare se på deg selv. Du er så sterk, og du klarer å ta over ditt liv. Bare se..:-)

DITT liv, ingen andres.Ikke la noen ødelegge ditt liv. Du er for sterk en blomst til det.:-)

Klem

[lille, store, redde meg]

lille, store redde meg......

Ikke vær redd. Du er sterkere enn du tror. Bare se på deg selv. Du er så sterk, og du klarer å ta over ditt liv. Bare se..:-)

DITT liv, ingen andres.Ikke la noen ødelegge ditt liv. Du er for sterk en blomst til det.:-)

Klem

Takk for gode ord på en dag hvor jeg føler meg aldeles svak.

[vaness]

takk, det var sterkt.. godt å vite noen har vært i "mine sko", at noen har følt det jeg føler.. for slik kjennes det ikke alltid.. takk for den klemmen, og de gode tankene.. slike innlegg gir mye!

klem tilbake

[Gjest Maar]

Jeg klarer ikke å tilgi han.rett og slett fordi han ikke fortjener det.

[Gjest gamlebarbie]

Jeg klarer ikke å tilgi han.rett og slett fordi han ikke fortjener det.

Maar, kanskje ikke han fortjener det, men syns du at du fortjener å ha det vondt lenger? Syns du at du fortjener at han skal fortsette å ødelegge ditt liv lenger?

Da jeg endelig klarte å tilgi, og tro meg, det tok mange år, ble jeg fri. Endelig var livet mitt igjen. MITT. Ikke hans. Fordi jeg endelig kunne la ham forsvinne i bakgrunnen, og ta fatt på mitt eget liv.

Du fortjener ikke å ha vondt lenger. Derfor må du ta tak i det selv. Ingen kan gjøre det for deg. Dessverre. Og tro meg, jeg tenkte det mange mange ganger.At ANDRE kunne ta over. Men det går ikke. Det er ditt liv, og dermed også bare du som kan forandre det. Og en av de metoder som gjør at du kan forandre det,er ved å tilgi.

Syns du det høres teit ut? Det syntes jeg også. Men vet du, det virker.:-)

Lykke til, kjære du. Tenker på deg.

Klem,

[Gjest Maar]

Han sendte meg et brev der han ba om tilgivelse.Samtidig skrev han at han ikke hadde gjort noe galt ( !).

Hvorfor skal jeg tilgi han for noe han ikke engang innser at han har gjort ?

[Gjest gamlebarbie]

Han sendte meg et brev der han ba om tilgivelse.Samtidig skrev han at han ikke hadde gjort noe galt ( !).

Hvorfor skal jeg tilgi han for noe han ikke engang innser at han har gjort ?

Han sendte meg et brev der han ba om tilgivelse.Samtidig skrev han at han ikke hadde gjort noe galt ( !). Hvorfor skal jeg tilgi han for noe han ikke engang innser at han har gjort ?

Usj, jeg kjenner til det der, Maar. Jeg fikk aldri noe brev hvor han ba om tilgivelse, men jeg fikk et hvor han sa at ettersom jeg ikke var uten synd selv, kunne jeg ikke si noe. Men kjære vene, jeg var et barn. Et lite barn, som ikke kan huske noe særlig fra mine første 10-12 år. Så hva hadde jeg gjort? Hadde jeg fristet ham? Kanskje gått naken som barn? Kunne det ha gjort at det skjedde?

Men uansett, det tok flere år, men jeg tilga til slutt. Ikke så mye for hans skyld, som for meg selv. Jeg trengte det, for å klare å komme videre i mitt eget liv.

Og det klarte jeg.:-)

Etter mye selvmordsforsøk, fordi jeg følte meg uten verdi, etter mye dritt, fordi det var "min" feil. Til slutt fant jeg ut at det jo ikke VAR min feil. Og da det endelig gikk opp for meg, tenkte jeg at nok var nok. Nå ville jeg ta over mitt liv. Jeg ville at andre skulle ta over skylden, men samtidig ville jeg at jeg selv skulle få det bedre. Og det klarte jeg ikke før jeg tilga.

Jeg er fremdeles i en ekkel situasjon, hvor jeg IKKE har klart å tilgi mitt barns overgriper. Og det vil nok ta enda flere år før jeg klarer det. For han også nektet for å ha gjort noe galt. Selv om han ble dømt, kan han ikke forstå at han har gjort noe galt. Så den mannen klarer jeg ikke tilgi,enda. Han som ødela MITT liv kan jeg tilgi, men han som ødela mitt BARNS liv, er en annen historie.

Jeg prøver, men det går ikke enda.

Men kjære Maar. Dette er ditt liv. Se på overgriper som den patetiske personen han er. Se på ham som den redde lille tingen han er. For ja, han er redd. Redd fordi han vet at det er DU som har kontrollen nå. Ikke han. Han kan ikke skremme deg mer. Og det er skremmende for ham. For han vet at du kan få ham i fengsel, og du kan ødelegge hans liv med en liten time hos politiet. Og det skremmer han enormt.

DU er den sterke nå. Og ved å klare å tilgi, vil du klare å ta tilbake ditt liv. Det livet du har fortjent fra begynnelsen av.

En overgriper skjønner ikke at han ødelegger liv. Han skjønner ikke at han egentlig er en patetisk liten mark. (unnskyld språket..;-) ) Han tror, og vil alltid tro, at han er den sterke. Og når han da finner ut at han ikke ER den sterke lenger, blir han redd.

Det som skremmer meg mer enn noenting, er når mødre ikke kan se hva deres menn gjør mot deres barn. Og jeg har mange ganger lurt på om en mor som er sammen med en pedofil, som hun vet er pedofil, vil tro barnet sitt når det evt kommer og forteller hva pappa har gjort? Eller vil de snu ryggen til barnet?

Stå på Maar. Husk at det er DU som er den sterke nå..:-)

Klem,