Total vegring for alt

[sosialen]

Jeg er en gutt på 22 år som sliter mye med angst og lettere depresjoner.

Helt siden jeg var veldig liten har jeg slitt med dødsangs og uro. I de siste årene har denne angsten gått over til sosial angst.

Jeg vegrer meg for alt.

Jeg ønsker ikke lenger og møte venner. Vil helst droppe avtaler og jobb. Helst bare sitte hjemme alene.

Når noen spør meg om og gjøre noe får jeg bare lyst til å sette meg ned og grine. Er veldig anspent og orker nesten ikke ta telefonen for at det kanskje er noen som vil møtes eller jobben som ringer.

Jeg kommer fra en bra familie. Har aldri hatt noe problemer hjemme. Men opplevde en skilsmisse som 9 åring.

Jeg bruker nesten all min tid på å kverne gjennom tankene.

Tenker på hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Hva det kommer av. Når jeg var 16-17 var jeg mye mere sosial aktiv. Jeg har nå også veldig mye venner. Men ofte ønsker jeg ikke å gå ut av døra.

Å ta t-banen til byen er enkelte dager forferdelig.

Dagene varierer, men tankene kverner uansett. Noen dager er ganske bra og andre helt forferdelige. Har enkelte dager skulket jobben pga. angsten. Så det starter å bli et stort problem

Jeg er rett og slett lut lei.

Det går ut over venner og familie. Jobb og skole.

Kroppen er sliten av alle bekymringene og tankene.

Jeg føler at jeg må gjøre noe.

Er det noen som har noe tips til hvor jeg skal starte?

Føler at jeg har ganske mye å rydde opp i.

Jeg føler at jeg burde gå til noen og snakke om det.

Men så får jeg tanker om at mitt problem kanskje ikke er så farlig. Kanskje jeg burde fikse opp i det selv.

Noen som kan hjelpe meg igang her?

[Gjest LucySky]

Du har det ikke noe bra i livet ditt slik det er nå. Det er klart du trenger og har rett til hjelp. Ingen psykolog/psykiater som hadde lest det du skriver her, ville ment at du ikke er "syk nok", ikke fortjener all hjelp og støtte du kan få!

Du må om fastlegen din. Ta med deg det du skriver her, eller send det i brev på forhånd. Så får du hjelp til å komme videre.

Du trenger samtale-hjelp, kanskje piller en stund også.

Ikke la livet gå fra deg med å tro at "det ordner seg vel av seg sjøl", for det gjør det ikke.

De fleste av oss her inne har vært der du er, eller noe som likner, og vet at det ikke går over av seg sjøl.

Når bare første fasen er gjennomgått, kommer du til å være glad du tok deg sammen og ba om hjelp.

Mange klemmer fra

[tjohei]

Du burde nok gå til en psykolog og kanskje i gruppeterapi. Mental helse har sosial fobi selvhjelpsgrupper. Angstringen har grupper for folk med ulike typer angst.