når fastlegen og psykiateren har totalt forskjellig syn på ting?

[Gjest forvirret pasient]

føler meg så forvirret. Psykiateren min mener at jeg kan ha en manisk depressiv lidelse og at mine problemer skyldes en medfødt sårbarhet som jeg har. Han mener at jeg trenger medisiner først og fremst og ikke samtaler

fastlegen er veldig opptatt av mine barndomshistorier og mener at årsakene til problemene mine ligger der og ikke noen andre steder

det er så forvirrende for egentlig er jeg litt enig med begge. Jeg tror på med medfødt sårbarhet samtidig som jeg ikke vil være blind for at mine barne og ungdomsopplevelser også spiller en rolle her. Men kan en medfødt sårbarhet føre til at man blir et offer for mange vanskelig situasjoner? som feks at man blir mobbet på skolen eller blir misbrukt av noen?

eller hvem ville dere ha satt mest lit til? fastlegen eller psykiateren

[Gjest følsom]

Jeg er veldig sårbar og er født følsom. Hendelser i livet har gjort at jeg har blitt enda mere følsom en nødvendig og det kan man fikse på ved hjelp av samtaleterapi. Man kan lære seg å takle sin egen følsomhet på en bedre og mer hensiktsmessig måte.

[Gjest Svar til Forvirret pasient]

Min psykiater sa det samme til meg, men han mente på at jeg hadde emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)...

Nevnte ingenting om manisk depressiv lidelse

Det er ikke uvanlig at både leger og psykiatere mener forskjellig.. Kanskje begge har rett, kanskje begge har feil...

Ble selv usikker, for den ene psykateren mente på at jeg hadde emosjonell pf, sykehuset mente på at jeg var hebefren og nevropsykologen mente på at jeg hadde schizotyp pf...

[Gjest Tetha]

Du trenger vel ikke bli misbrukt av noen selv om du er bipolar. Den sårbarheten dreier seg om noe annet. Jeg, med mine nærpsykotiske opplevelser, har feks en spesiell sårbarhet for kritikk. Om jeg får folk imot meg kan jeg bli syk.

Men, jeg tror de aller fleste som sliter med psyken har en slags sårbarhet for kritikk. Kanskje du er blitt mobbet på skolen, og opplevde dette som grusomt. Husker at det var sånn for meg. Opplevde det hundre ganger verre enn det var.

Jeg har ikke peilig på om det er fastlegen eller psykiateren som har rett. Kanskje de begge er litt sneversynte? Hva med å involvere en tredje person?

[Gjest labamba]

Bare en ting å gjøre da. Prøv ut medisiner mot manisk depressiv lidelse, minst et år, og se om du får det bedre.