Avsløring av psykopater - komorbiditet.

[Gjest undrende_far]

Avsløring av psykopater - komorbiditet.

I de fleste lærebøker som omhandler psykopati er det beskrevet ulike trekk som er typiske for psykopater. De fleste mennesker har en slags oppfatning av hva en psykopat er og de fleste trekk man forbinder med denne personlighetsforstyrrelsen er naturligvis av negativ karakter. Derav kommer den høye temperaturen når dette emnet blir tatt opp i ulike sammenhenger. Ikke minst på dette forumet! Ikke desto mindre, lidelsen finnes og tilgjengelig forskning viser at den er relativt godt avgrenset og beskrevet. Å benytte ulike navn på lidelsen slik mann opp gjennom tidene har gjort , reduserer ikke det faktum at psykopater finnes, og sannsynligvis flere enn man er klar over.

Ut i fra dette skulle man anta at det dermed skulle være en relativt enkel sak og avsløre psykopater. Dessverre er ikke virkeligheten så enkel. Mange momenter spiler inn. For det første er mange fagfolk skeptiske til diagnosens stigmatiserende karakter, dermed kan man oppleve at enkelte fagfolk og helsepersonell ikke tror deg om du beskriver et psykopatisk individ. De leter febrilsk etter andre årsaksammenhenger/grunner til de beskrivelser du gir. Mange fagfolk blander dessuten sammen nærliggende diagnoser grunnet manglende kunnskap om emnet. Dernest kommer det faktum at psykopater og mennesker med mange psykopatiske trekk er meget flinke til å skjule sine trekk for andre mennesker. Det er godt kjent at det som oftest bare er ofrene for psykopatene som opplever psykopatens adferd. Andre kan oppleve en helt motsatt personlighet. Psykopater er spesialister på å gi et kunstig godt inntrykk til de deler av omgivelsene de trenger for å fungere og manipulere. Det gjør at ingen tror deg når du forteller hva du opplever. Psykopaten har allerede skapt et annet inntrykk!

En typisk reaksjon hos mange psykopatofre er at de tror det er dem selv det er noe galt med. En naturlig reaksjon, når ingen man snakker med tror det man forteller. Man begynner å tvile på sin egen dømmekraft. I tillegg til dette er det ingen psykopater som anser seg selv for å være syke. Tvert i mot, de anser seg selv for å være både friskere og mer oppegående enn gjennomsnittet. De ser derfor ikke noen grunn til å la seg teste, og ser på et slik forslag mer som en fornærmelse mot sitt intellekt enn en nødvendighet for omgivelsene.

Den som prøver å avsløre en psykopat opplever et annet problem i tillegg,, nemlig det vitenskapen kaller komorbiditet! En norsk oversettelse ville vel være sammsykdom. Flere undersøkelser både i Norge og utlandet viser klart at psykopatiske individer ofte har flere personlighetsforstyrrelser samtidig. Angst og depresjon er også vanlig hos psykopater. Det kompliserer bildet vesentlig. Noen trekk kan være et symptom på en bakenforliggende forstyrrelse, som f.eks. depresjon og angst. Man kan altså ikke bare ha en sjekkliste der man krysser ut en persons adferd, fordi en deskriptiv diagnose av en slik personlighet høyst sannsynlig vil gi langt flere og andre trekk en bare de som primært regnes som psykopatiske trekk. Dessuten vil en del av de viktigste psykopatiske trekk også være å finne i andre personlighetsforstyrrelser, som f.eks. kontrollerende adferd, manglende empati osv.

Både Unnvikende, Avhengig og Tvangspregede personlighetsforstyrrelser har vist seg å ha elementer man finner igjen hos mennesker med psykopatiske trekk. Likeledes finner vi ved narsissistisk og histronisk/dramatiserende personlighetsforstyrrelse, grunnleggende trekk som er typiske for psykopater. Sistnevnte lidelse regnes da også ev en del fagfolk som en kvinnelig variant av psykopati. Dette bygger på familiestudier som viser at mens menn får diagnosen psykopati får kvinner diagnosen histronisk/dramatiserende personlighetsforstyrrelse.

I en slik virkelighet blir det å sette diagnose eller merkelapp på en person av mindre verdi, det blir viktigere å beskrive de personlighetsmessige trekk som er til skade for personen selv og omgivelsene. Komorbiditet viser egentlig at de menneskeskapte diagnosesystemer ikke alltid beskriver like godt den reelle virkelighet vi opplever i møte med psykopatiske individer. Et psykopatisk individs samlede personlighetstrekk kan ofte gå på tvert av flere diagnoser.

[Gjest ericka]

Ja, enig kjenner ei med diagnosen histrionisk. Hun var SÅ grei og sjarmerende i begynnelsen, tok ofte kontakt og nå er hun bare hensynsløs og tenker bare på seg selv, med stadige overdoser som hun "ikke klarer kontrollere selv" og derfor psykiatrien ta alt ansvar, mens hun selv ikke gjør noe. Hun finner alltid noe galt ved andre, de er alltid sååå ute etter oppmerksomhet om de gjør noe som tar oppmerksomheten vekk fra henne, mens hun selv IKKE er det? øh.

[Gjest lotus7]

herlighet,føler meg jo som en psykopat selv når jeg leser dette.

[Gjest Zombi??]

Åssen er normale folk da??

[Gjest en annen]

Dette inlegget var faktisk ganske fornuftig.

[Gjest Guert]

Hei

Jeg forstår deg slik at du nesten hadde ønsket deg psykopaten i en "renere" form for lettere å kunne kjenne ham/ henne igjen.

Selvsagt har personlighetsavvik og psykiske sykdommer stor grad av komorbiditet, på lik linje med at feber også er en fellesnevner for mange fysiske lidelser/ sykdommer.

Til dette med at man istedet bør vektlegge en persons samlede problemer er jeg til en viss grad enig i, problemet blir bare at det kan være vanskelig og målrette riktig behandling/ terapiform.

Det finnes psykiatriske enheter som ikke setter diagnoser før langt ut i behandlingsperioden, sågar ved utskrivelse.

Fordelen med dette er naturligvis at behandlere og personale ikke blir forutinntatt og behandler pasientene individuelt utfra den personen han/hun er og ikke bare som et kasus. Men så kommer vi på nytt tilbake til behovet for en riktig diagnose for å kunne gi riktig behandling.

Men jeg tror nok villredelsen i det psykiatriske miljøet tildels kan være stor, dette ser man ved at mange pasienter får forskjellige diagnoser alt etter hvilken behandler de har vært hos. Man kan da selvsagt være raus og si at alt henger sammen med alt, men jeg tror nok ikke det alene forklarer at det finnes pasienter med utrolig mange forskjellige diagnoser.

Selv om komorbiditet er utbredt i forhold til diagnoser vil jeg likevel tro at hver enkelt pasient i utgangspunktet har en grunnlidelse.

mvh

[Gjest en annen]

Hei

Jeg forstår deg slik at du nesten hadde ønsket deg psykopaten i en "renere" form for lettere å kunne kjenne ham/ henne igjen.

Selvsagt har personlighetsavvik og psykiske sykdommer stor grad av komorbiditet, på lik linje med at feber også er en fellesnevner for mange fysiske lidelser/ sykdommer.

Til dette med at man istedet bør vektlegge en persons samlede problemer er jeg til en viss grad enig i, problemet blir bare at det kan være vanskelig og målrette riktig behandling/ terapiform.

Det finnes psykiatriske enheter som ikke setter diagnoser før langt ut i behandlingsperioden, sågar ved utskrivelse.

Fordelen med dette er naturligvis at behandlere og personale ikke blir forutinntatt og behandler pasientene individuelt utfra den personen han/hun er og ikke bare som et kasus. Men så kommer vi på nytt tilbake til behovet for en riktig diagnose for å kunne gi riktig behandling.

Men jeg tror nok villredelsen i det psykiatriske miljøet tildels kan være stor, dette ser man ved at mange pasienter får forskjellige diagnoser alt etter hvilken behandler de har vært hos. Man kan da selvsagt være raus og si at alt henger sammen med alt, men jeg tror nok ikke det alene forklarer at det finnes pasienter med utrolig mange forskjellige diagnoser.

Selv om komorbiditet er utbredt i forhold til diagnoser vil jeg likevel tro at hver enkelt pasient i utgangspunktet har en grunnlidelse.

mvh

Dobbeltdiagnoser og problemet med at ulike behandlere gir ulike diagnoser viser med all tydelighet hvor inadekvat diagnosesystemene er. Diagnoser kan være nyttige, men dagens diagnosesystem fungerer rett og slett ikke.

For utenforstående (les: dem som ser det objektivt) fortoner det seg lett som en vits.

[Gjest tjohooo]

Jamen alle har jo psykopatiske trekk! Og det er jo naturlig å ville vise sine beste sider for andre, og de fleste vil jo tro det beste om seg selv? Så jeg skjønner ikke helt hvor du vil....

[Gjest tjohooo]

Ja, enig kjenner ei med diagnosen histrionisk. Hun var SÅ grei og sjarmerende i begynnelsen, tok ofte kontakt og nå er hun bare hensynsløs og tenker bare på seg selv, med stadige overdoser som hun "ikke klarer kontrollere selv" og derfor psykiatrien ta alt ansvar, mens hun selv ikke gjør noe. Hun finner alltid noe galt ved andre, de er alltid sååå ute etter oppmerksomhet om de gjør noe som tar oppmerksomheten vekk fra henne, mens hun selv IKKE er det? øh.

Og det mener du er psykopati?