om igjen og igjen rundt og tilbake- hva er det?

[Gjest uten signatur]

Jeg tenker at jeg orker ikke mer om igjen og igjen. Kroppen min verker. den er stiv og vrenges innover, kaster seg utover og stopper i et hardt skall. Det er krig der inne. En krig der mange dør og alle er redde. Jeg kan ikke føle noe godt lengre. Som å leve i en uvirkelighet, den er grå og tom. Jeg vil bare sitte og ule og gråte. Når jeg våkner om natten om dagen. Tenker på alt jeg har gjort som ble feil. Alle valg jeg må ta, men ikke vil ta, det jeg ikke vil tåle, men må tåle, det jeg ikke vil gjøre men må gjøre. Alt blir stress. Jeg orker ikke mer. Jeg tåler ikke mer.

Jeg tror at hvis noen har det vondt er det min skyld. Noe jeg har gjort eller ikke gjort. Jeg tror alle har det vanskelig, og jeg må prøve å kompansere, men det blir feil. Det jeg gjør er feil. Bare min feil.

Jeg føler meg så ubrukelig. Kan ikke brukes til noe. Ingen trenger meg lengre. Ikke på godt eller vondt. Jeg er ferdig. Klar til å kastes. Ingenting mer å hente. Ikke mer verdt. Det er ikke mer å gjøre.

Ingen energi, kan bare kvele ut beskrivelser av det onde. Hensynsløst, føler alltid behov for å unnskylde for meg, men jeg hater det. Jeg er en som er uten hensyn, tråkkende over et landskap med en brennede himmel. Uten mål. Det finns ikke mening med meg lengre.

Jeg føler meg forgiftet av onde tanker. Hvem er jeg?

Hva er dette, en sykdom? En evig angst som går rundt og kommer tilbake? Hvordan skal jeg komme ut av det når det er i meg, det er meg?