Er det vits i å være sosial?

[Gjest tidligere sosial]

Som en senvirkning av PTSD har jeg blitt mindre og mindre sosial. Jeg føler meg utilpass i sosiale sammenhenger. Ønsker ikke å bli lagt merke til. Føler jeg ikke har noe å bidra med. Får angst. Ønsker å være alene. Trenger mye fysisk rom mellom meg og andre. Liker ikke å være inneklemt blant folk. Har nesten aldri besøk eller går på besøk.

Selv etter samvær med gode gamle venner som har vært hyggelige føler jeg meg klein etterpå.

Før traumene var jeg utpreget sosial. Tok gjerne kontakt med nye mennesker og ble fort kjent. Hadde stadig vekk besøk også overnattingsgjester som ble en stund.

Har mistet min sosiale selvtillit og interesse. Men er det noe vits i å gjøre noe med det? Behøver jeg å være sosial?

Går på jobb i redusert stilling. Takler kunder greit, kjennes ikke så godt i forhold til kollegaer. Er svært sliten etter jobb.

Er det noe vits i å gjøre noe med det? Hva skulle i så fall det være?

Ønsker ikke å prøve medisiner igjen pga tidligere dårlig effekt, bivirkninger og langvarige svært plagsomme ettervirkninger. Går i terapi.

Noen vettuge tanker?

[Gjest mener nå jeg]

Hvis det ikke er noe du savner eller har noen glede av lenger er det vel ingen grunn til å tvinge seg til å være sosial. Gjør heller ting du trives med enn å gå inn i en A4 tilværelse.

[Gjest kommer vel an på]

Tja. Jeg ville vel påstå at det er ikke noen vits i å bli sosial hvis du ikke har noe problemer med, og trives med, å ikke være sosial. Hvorfor gjøre noe med noe som fungerer bra?

For andre kan det riktignok være en stor vits i å være sosial. For eksempel for meg. Men det er fordi jeg misstrives forferdelig ved å ikke være sosial. Så det blir jo noe helt annet.

[Brittany1365380694]

Ja, jeg trur det er like viktig å være sosial som det er å spise. Hva er poenget med å bare være til stede, når man kan leve.

He not busy being born.

Is busy dying

-Bob Dylan

[tjohei]

Tror det å ikke være sosial når man tidligere likte det, er et tegn på depresjon. Gå til behandling og jobb med å føle glede over sosial samvær igjen. Kanskje du bare var sammen med feil type mennesker?

[Gjest z253]

Dersom du ikke føler at det skaper vanskeligheter for deg mht. å ikke være sosial burde det jo i utgangspunktet ikke spille noen rolle. Men, nevnte du ikke at det ble vanskelig i forhold til kolleager og slik. Nå har jeg aldri vært modig nok sosial selv, men jeg hører jo at folk snakker om hvor viktig det er med det sosiale miljøet på arbeidsplassen og slik.

En annen ting, spesielt med sosial angst og slik er at "prisen" for å være sosial blir så høy når en sammenligner med hva en får igjen at det ikke fortoner seg som noen vits.