25 år og aldri hatt noen kjæreste. Flaut.

[Gjest Jeg er et null...]

Jeg er en jente på 25 år som aldri har hatt noen kjæreste. Jeg har ikke holdt en gutt i hånda engang og er ukyssa og jomfru. Jeg tør ikke å se noen inn i øynene heller. Er livredd andre mennesker. Ser ned i bakken. Får bare enda større angst av nærhet. Sliter med sterk angst og depresjoner.

Føler meg så innmari misslykka siden jeg ikke tør å gå ut sammen med andre. Sitter bare inne og tenker masse negative tanker om meg selv. Jeg føler meg som en dumming.

Føler meg så innmari annerledes. Jeg sammenligner meg alltid med andre. De fleste har liksom masse erfaring når de er 25 år gammel. Og jeg som ikke tør å se opp på andre mennesker engang? Ser bare rett ned i bakken. Er veldig sjenert.

Lurer på hva familien, naboer tenker om meg. Venner har jeg ikke siden jeg er så redd for mennesker. Foreldrene mine maser om at jeg må komme meg ut å finne kjæreste og få barn og sånn siden jeg er så gammel. Føler meg gammel og grå.

Men jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke å prate med andre. Jeg klarer heller ikke nærhet siden angsten er så innmari sterk. Klarer ikke å slippe folk innpå meg. Trekker meg alltid unna. Det er nok derfor jeg ikke har venner heller.

Også får jeg liksom ingen kjæreste eller venner av å bare være inne og å ligge under dyna og gjemme meg bort fra virkeligheten. Tryggest å gjemme meg under dyna på en måte.

Går til behandling for angsten min. Men synes ikke det hjelper så mye. Men det tar nok veldig laaang tid. Lurer på hvor lenge jeg holder ut. Er så redd jeg ikke kommer meg ut av problemene mine. De har bare blitt mye værre med tiden.

Jeg er så innmari redd. Skjelver av redsel. Har en stor angst klump i magen full av redsel. Er alltid kvalm og uvel. Hjertebank, Masse spenninger i kroppen. Vondt i nakken og sånn. Er i helspenn hele dagen. Jeg klarer ikke å slappe av på en måte. Er så livende redd. Livet er så skummelt. Jeg tør ikke å leve livet heller.

Har bare lyst til å død. Slippe å lide mer. Slippe å presse meg gjennom hver eneste uuuutholdige dag.

[Gjest har vært der]

Du er nok ikke "bare" sjenert, Dette høres ut som sterk sosial fobi. Har du ikke fått tilbud om antidepressiva som ssri? Cipralex etc? De demper ofte en del av angsten slik at du kan fungere bedre i hverdagen. Spør legen din om å få prøve.

[Gjest Jeg er et null......]

Du er nok ikke "bare" sjenert, Dette høres ut som sterk sosial fobi. Har du ikke fått tilbud om antidepressiva som ssri? Cipralex etc? De demper ofte en del av angsten slik at du kan fungere bedre i hverdagen. Spør legen din om å få prøve.

Hei. Ja, jeg har nok sterk sosial angst og sterk generell angst. Har prøvd medisiner før, men de virket ikke. Behandleren min ville ikke at jeg skulle ta høyere dose. Fikk masse bivirkninger. siden jeg har så mye fysiske plager som kvalme, oppkast ol. uten medisiner.

Men jeg tror jeg skal begynne på noen nye medisiner etter sommeren sa behandleren min. Men jeg tør ikke å spørre henne om når og sånn. Siden jeg har vært hos henne en gang etter sommerferien hennes. Turte ikke å spørre da.

[Gjest gladmor]

Fatt mot. Så fint at du går og får hjelp! Kanskje du skulle vist legen brevet ditt? Eller fortalt litt i fra det selv? Du har ingenting å være flau over. Det ar du er jomfru vil en fremtidig mann kunne ta som smiger. At du ventet på Han.

Du er ikke et null. Du er sikkert et helt flott menneske. Få litt hjelp til å finne ut hvilke medisiner som passer for deg. Lykke til.

[Aries69]

Hei. Ja, jeg har nok sterk sosial angst og sterk generell angst. Har prøvd medisiner før, men de virket ikke. Behandleren min ville ikke at jeg skulle ta høyere dose. Fikk masse bivirkninger. siden jeg har så mye fysiske plager som kvalme, oppkast ol. uten medisiner.

Men jeg tror jeg skal begynne på noen nye medisiner etter sommeren sa behandleren min. Men jeg tør ikke å spørre henne om når og sånn. Siden jeg har vært hos henne en gang etter sommerferien hennes. Turte ikke å spørre da.

Fatt mot, og gjør noe nå. Høres ut som du har tatt noen fornuftige grep i livet ditt, du har identifisert at du ikke liker å ha det sånn som du har det i dag.

Kan være verre, vet du; 35 år og aldri hatt noen kjæreste, som meg...

[Gjest skjønner deg]

Har det også litt på samme måten som deg. Er ufrivillig ensom fordi jeg sliter sosialt. Mental helse har selvhjelpsgrupper for dem med sosial fobi. Du kan søke her på nettet. Ellers så har angstringen selvhjelpsgrupper for de med angst. Det kan være godt å møte noen med samme problemer. Det kan også hjelpe med psykologbehandling og gruppeterapi, evt. medisiner mot sosial angst og depresjon. Prøv å ta små skritt om gangen. Hvis du har problemer med nærhet, kan det kanskje være nok å bare gå en tur ute blant folk. Prøv å vend deg til å være sammen med folk. Bruk familien din til å være sosial. Psykomotorisk behandling kan hjelpe for å gradvis tåle nærhet har jeg hørt. Jeg skal kanskje begynne med det.

[quietus_crusader]

Hei. Ja, jeg har nok sterk sosial angst og sterk generell angst. Har prøvd medisiner før, men de virket ikke. Behandleren min ville ikke at jeg skulle ta høyere dose. Fikk masse bivirkninger. siden jeg har så mye fysiske plager som kvalme, oppkast ol. uten medisiner.

Men jeg tror jeg skal begynne på noen nye medisiner etter sommeren sa behandleren min. Men jeg tør ikke å spørre henne om når og sånn. Siden jeg har vært hos henne en gang etter sommerferien hennes. Turte ikke å spørre da.

Jeg ville bare si at jeg er 27 og har heller aldri hatt noen kjæreste. Så du er ikke alene om det. Mitt problem er angst og depresjooner som følge av at jeg har asperger. Det ble ikke oppdaget før jeg var 24 og førte til store problemer for meg. Idag går det bedre, går på Cipralex som hjelper på angsten min. Har fremdeles store problemer med nærhet og å forholde meg til andre mennesker dog. Det kan være tungt, men en må bare gjøre det beste ut av det og håpe at det vil endre seg en dag.

[Gjest dafa]

Jeg har akkurat det samme. Er en gutt på 24 år og kjenner ikke en eneste jente som jeg kan finne på ting sammen med. Har jo prøvd selvsagt men de var ikke interesserte. Etter en periode lurte jeg på om det er meg det er noe galt med. At jeg er stygg eller noe sånt. Jeg er lav av vekst (162cm) og har dessuten lite hår på hodet. Men etter at jeg begynte å klippe meg kort så har jeg merket at jeg ser tøffere ut. Når jeg i tillegg trener på SATS så kommer musklene frem.

Kanskje lider jeg også av sosial angst. Psykologen min har ihvertfall ikke kommet med denne diagnosen å meg. Vi har snakket mye og det har hjulpet mye men som sagt er det nå "le grand finale" for min del siden jeg har flyttet ut hjemmefra.

Stå på!

[Tyren28]

Hei !

Jeg har selv vært i samme situasjon tidligere der jeg har tenkt samme tanker. Skal det aldri gå min vei ? Jeg har vært mobbet tidligere og hatt dårlig selvtillit, uten at det har vært direkte angst. Jeg fant aldri noen som likte meg, og ble bare mer usikker på eget utseende, personlighet osv. Jeg begynte å prate med folk på nett, og skjønte etterhvert at jeg hadde mye positivt å dele med andre. Prøv dette, og tenk også gjennom : Hva har jeg av positive egenskaper ? Ikke si "ingen", alle har positive egenskaper. Finner du ingen, ta f.eks. at du ikke stjeler, ikke lyver, ikke dreper ++. Det er faktisk mange som ikke kan si dette. Gå for å bli venner med de du treffer eller prater med, for gode venner er de du har lettest for å føle nærhet til. Med en gang du tenker "kjæreste" så kan det lett knyte seg..

En positiv tanke er lett å skape, det er det å følge den opp som er vanskelig. Men har du tenkt den, så er det også lettere å komme fremover og ikke falle i grøfta.