Jeg kan ikke le...jeg har ikke latter/ NHD og andre

[Gjest latterlig30]

Hei

Jeg er ikke deprimert eller noe, men jeg har alltid hatt problemer med å le, derfor lager jeg en latter,den høres ganske ekte ut men virker nok litt mer tørr enn ekte latter. Når jeg sier at jeg ikke kan le så betyr det at det er ytterst sjelden jeg får til en ekte latter, altså at det kommer latter av seg selv. Jeg synes det er slitsomt å hele tiden late som jeg ler f. eks når jeg snakker med venner eller familie, jeg gjør det for å ikke såre dem og også for å ikke virke sur eller rar, så ler jeg der som det er normalt at en skal le, selv om jeg ikke føler for å le. det virker som jeg har en lavere skala, at det skal mye til for å få meg til å le. Jeg er jo ikke deprimert, så hva er det for noe? Da jeg var gravid forandret alt seg, jeg var mer som de andre, jeg følte meg vel i kroppen og hadde lett for å le, etter svangerskapet ble det som før igjen.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Jeg vet ikke om det er noe 'alvorlig'. men hadde jeg vært deg, hadde jeg sørget for å smile, og så kan du jo lage noen positive 'hum' eller 'hm-hm'-låter, litt stillferdig. For unaturlig latter er kanskje verre enn å ikke le??

Hvis du koser deg, er sikkert smil bra nok. Hvis du nesten aldri føler for å smile, er du kanksje litt deppa?? Eller mistrives med omgivelsene?

[Gjest Fjomsen]

Jeg vet ikke om det er noe 'alvorlig'. men hadde jeg vært deg, hadde jeg sørget for å smile, og så kan du jo lage noen positive 'hum' eller 'hm-hm'-låter, litt stillferdig. For unaturlig latter er kanskje verre enn å ikke le??

Hvis du koser deg, er sikkert smil bra nok. Hvis du nesten aldri føler for å smile, er du kanksje litt deppa?? Eller mistrives med omgivelsene?

Nei, jeg mistrives i kke med omgivelsene, men føler bare ikke for å le:)