Sjalu

[Felix Fabula]

Jeg er sjalu på min kones fortid.

Jeg kjenner til det meste av hennes fortid som jeg syntes er helt normal. Hun har hatt kjærester og korte "eventyr" som de fleste andre, men jeg faller helt sammen når jeg stilles ovenfor disse personene som hun har hatt et forhold til før jeg kom inn i bildet.

Jeg har desverre fått lese brev og mailer som er sendt dem imellom, disse er også fra før min tid. Innholdet i disse gnager forferdelig inne i meg. Jeg vil ikke ha det slik (ikke hun heller) men jeg kommer ikke ut av det.

Jeg var enkemann da jeg traff henne, men jeg var aldri slik mot min forrige kone.

Hva kan gjøres og hvor kan jeg/ vi få hjelp?

[soleil]

Kan ikke ha vært veldig hyggelig å lese disse mailene og brevene. Slikt bør du unngå å utsette deg for i fremtiden.

Ellers kan det hende familieterapi kan hjelpe dere og kanskje du kan ha nytte av egenterapi.

Sjalusi er vondt for begge parter så dere bør gjøre noe med det. Kan hende andre har selvhjelps-tips her?

[tommy's tiger]

Prøv å tenk på at DU også har en fortid, men den opptar ikke så mye av tankene dine lenger, sant?

Hun går heller ikke og dveler ved sin fortid, men blir vel på en måte nødt til å hele tiden tenke på dens iden du er så opphengt i det. Da får hun jo heller ikke glemt det..

[KaVa]

For det første: Det er kjempefint at du selv innser at dette ikke er bra! All honnør til deg for det!

For det andre: Snakk med din kone om dette. Fortell henne at dette gnager på deg, men at du ikke ønsker at det skal gjøre det, og at du ønsker å få hjelp til å takle dette.

Kanskje familievernkontoret kan hjelpe?

[mil1365380270]

Kanskje du reagerer sånn fordi du har opplevd å miste en? Nå er du livredd for å miste henne.

Hvis du klarer å fokusere på hvorfor du er usikker, hva du egentlig er redd for, hjelper det kanskje?

Sett deg i hennes situasjon, da: Å komme etter en som er død, er omtrent som å "hoppe etter Wirkola", ikke sant? Allikevel er du den som er usikker...