kaos

[Gjest Ønsker ikke å føle]

Livet mitt er bare kaos. Jeg er redd hele tiden. Av og til lurer jeg på om jeg innbiller at det har skjedd. Kanskje jeg var med på det? Kanskje han ikke skjønte at jeg mente Nei når jeg sa Nei. Kanskje var det min egen feil. Kanskje kunne jeg gjort noe for å forhindre det. Jeg burde kommet over det nå. Det er over fire år siden. Men jeg ser at han er med i et reality tv program. Han et liksom så snill og god...

[Gjest gamlebarbie]

""Kanskje jeg var med på det?""

Hvor gammel var du da? TROR du innerst inne at du var med på det? Tror du at du ville det?

""Kanskje han ikke skjønte at jeg mente Nei når jeg sa Nei.""

Kanskje han er dum i hodet sitt? Kanskje han tror at du ville, selv om du sa nei? Kanskje, kanskje, kanskje....... Når du sa NEI, så betyr det NEI, uansett om du sa det med vanlig stemme, eller brølte det. Spiller INGEN rolle hva han mente eller trodde. Du sa NEI. Det er nok. Ihvertfall skal det være nok. Men det er ikke alltid at "menn" VIL høre.

""Kanskje var det min egen feil. Kanskje kunne jeg gjort noe for å forhindre det. Jeg burde kommet over det nå. Det er over fire år siden.""

Nei. Det var IKKE din feil. Uansett hva du gjorde, det kunne IKKE forhindres. Og det å komme over det tar laaaaaaaaaaang tid. Jeg vet det. Det tok meg mange mange år. Det går vel aldri over, men du må ta i bruk din styrke, deg selv.

Dette klarer du.:-)

Inni deg er du en sterk person, som føler at du er blitt tråkket så mye på, at du rett og slett ikke ser din egen styrke. Men den er der.:-)

Stå på, ikke gi opp. DU vet hvem han er, om ikke de andre ser det, så ser du det. Man kan dessverre ikke alltid se hvem de er, overgriperne. Og når man da tar mot til seg, og forteller hvem de er, får man mange stygge blikk, sladring og tull, for "HAN kan da ikke være sånn". Han ER sånn. DU vet det, HAN vet det. Nok.

Ikke gi deg selv opp.

Mange som er glad i deg, vet du.:-)

Klem

[Gjest ønsker ikke å føle]

""Kanskje jeg var med på det?""

Hvor gammel var du da? TROR du innerst inne at du var med på det? Tror du at du ville det?

""Kanskje han ikke skjønte at jeg mente Nei når jeg sa Nei.""

Kanskje han er dum i hodet sitt? Kanskje han tror at du ville, selv om du sa nei? Kanskje, kanskje, kanskje....... Når du sa NEI, så betyr det NEI, uansett om du sa det med vanlig stemme, eller brølte det. Spiller INGEN rolle hva han mente eller trodde. Du sa NEI. Det er nok. Ihvertfall skal det være nok. Men det er ikke alltid at "menn" VIL høre.

""Kanskje var det min egen feil. Kanskje kunne jeg gjort noe for å forhindre det. Jeg burde kommet over det nå. Det er over fire år siden.""

Nei. Det var IKKE din feil. Uansett hva du gjorde, det kunne IKKE forhindres. Og det å komme over det tar laaaaaaaaaaang tid. Jeg vet det. Det tok meg mange mange år. Det går vel aldri over, men du må ta i bruk din styrke, deg selv.

Dette klarer du.:-)

Inni deg er du en sterk person, som føler at du er blitt tråkket så mye på, at du rett og slett ikke ser din egen styrke. Men den er der.:-)

Stå på, ikke gi opp. DU vet hvem han er, om ikke de andre ser det, så ser du det. Man kan dessverre ikke alltid se hvem de er, overgriperne. Og når man da tar mot til seg, og forteller hvem de er, får man mange stygge blikk, sladring og tull, for "HAN kan da ikke være sånn". Han ER sånn. DU vet det, HAN vet det. Nok.

Ikke gi deg selv opp.

Mange som er glad i deg, vet du.:-)

Klem

Jeg var 16 år da jeg traff ham. Han var 24-25. Jeg var deprimert og han gjorde dagene mine lysere. Han var flink med meg. Han fikk meg ut av depresjonen. Han ville ha følelsesmessig forhold til meg, og sa han var forelsket i meg. Jeg fortalte ham at jeg ikke var forelsket i ham, men glad i ham. Han betydde veldig mye for meg. Jeg var 16 år og trodde ikke at noen andre brydde seg om meg. jeg er redd jeg hadde tatt livet av meg om det ikke var for ham. derfor får jeg skyldfølelse når jeg forteller noen om dette. Jeg føler at jeg burde være takknemlig, for at han reddet meg. Men jeg klarer ikke det. Jeg klarer ikke å være sint på ham. Jeg er bare redd. Redd for at jeg en dag skal møte ham igjen. Redd for at noen skal få vite hva han har gjort med meg.

Jeg besøkte ham. Han bodde en flytur unna. Jeg fortalte ingen at jeg reiste dit. Vi avtalte på forhånd at det ikke skulle være noe fysisk. Jeg ville bare ha en venn, og det sa han seg enig i. Da jeg kom dit ville han ha klem hele tiden og anna fysisk kontakt. Han vinkla mye inn mot sex, noe som en sjenert 16 åring syns er veldig pinlig. Da kvelden kom ville han ikke at vi skulle holde fast ved avtalen om at han sov på sofaen. Så han klarte å overtale meg til å sove i samme seng som ham, men pysj. Derfra husker jeg ikke så nøyaktig. Men jeg vet at han ville ta på meg, og jeg sa nei. Han gjorde mange tilnærmelser. Plutselig sa han at han ikke trodde at jeg mente nei når jeg sa det, for han kunne merke på kroppen min at jeg var klar, der nede.. Kanskje var jeg våt, men jeg ville ikke! Jeg sa nei. Jeg var redd. Jeg hadde aldri vært i seng med en gutt, kanskje syns jeg det var spennende? Jeg vet ikke. Jeg klandrer meg selv for at jeg kanskje var våt.. Jeg vet bare at jeg sa nei, og at jeg ikke ville, og at vi hadde avtalt at det bare var vennskap...

Når jeg kom hjem fortalte jeg venninna mi alt. Jeg hadde det så jævlig... MEN etter noen uker hadde han meg på gli igjen. Han klarte å overbevise meg om at han var lei for det, og at jeg egentli var med på det. Så, han ble en "venn" igjen, til noe min venninne mislikte sterkt. Vi mistet kontakten etter hvert...

jeg vet ikke om jeg prøver å overbevise meg selv eller noen andre. Eller om jeg prøver å unskylde det som skjedde. Jeg vet bare at det har enda meg mye, og at jeg er redd.

Takk for at du hører på meg. jeg setter pris på det! Takk, fremmede!

[Gjest gamlebarbie]

Jeg var 16 år da jeg traff ham. Han var 24-25. Jeg var deprimert og han gjorde dagene mine lysere. Han var flink med meg. Han fikk meg ut av depresjonen. Han ville ha følelsesmessig forhold til meg, og sa han var forelsket i meg. Jeg fortalte ham at jeg ikke var forelsket i ham, men glad i ham. Han betydde veldig mye for meg. Jeg var 16 år og trodde ikke at noen andre brydde seg om meg. jeg er redd jeg hadde tatt livet av meg om det ikke var for ham. derfor får jeg skyldfølelse når jeg forteller noen om dette. Jeg føler at jeg burde være takknemlig, for at han reddet meg. Men jeg klarer ikke det. Jeg klarer ikke å være sint på ham. Jeg er bare redd. Redd for at jeg en dag skal møte ham igjen. Redd for at noen skal få vite hva han har gjort med meg.

Jeg besøkte ham. Han bodde en flytur unna. Jeg fortalte ingen at jeg reiste dit. Vi avtalte på forhånd at det ikke skulle være noe fysisk. Jeg ville bare ha en venn, og det sa han seg enig i. Da jeg kom dit ville han ha klem hele tiden og anna fysisk kontakt. Han vinkla mye inn mot sex, noe som en sjenert 16 åring syns er veldig pinlig. Da kvelden kom ville han ikke at vi skulle holde fast ved avtalen om at han sov på sofaen. Så han klarte å overtale meg til å sove i samme seng som ham, men pysj. Derfra husker jeg ikke så nøyaktig. Men jeg vet at han ville ta på meg, og jeg sa nei. Han gjorde mange tilnærmelser. Plutselig sa han at han ikke trodde at jeg mente nei når jeg sa det, for han kunne merke på kroppen min at jeg var klar, der nede.. Kanskje var jeg våt, men jeg ville ikke! Jeg sa nei. Jeg var redd. Jeg hadde aldri vært i seng med en gutt, kanskje syns jeg det var spennende? Jeg vet ikke. Jeg klandrer meg selv for at jeg kanskje var våt.. Jeg vet bare at jeg sa nei, og at jeg ikke ville, og at vi hadde avtalt at det bare var vennskap...

Når jeg kom hjem fortalte jeg venninna mi alt. Jeg hadde det så jævlig... MEN etter noen uker hadde han meg på gli igjen. Han klarte å overbevise meg om at han var lei for det, og at jeg egentli var med på det. Så, han ble en "venn" igjen, til noe min venninne mislikte sterkt. Vi mistet kontakten etter hvert...

jeg vet ikke om jeg prøver å overbevise meg selv eller noen andre. Eller om jeg prøver å unskylde det som skjedde. Jeg vet bare at det har enda meg mye, og at jeg er redd.

Takk for at du hører på meg. jeg setter pris på det! Takk, fremmede!

Kjære deg.

Jeg er ingen fremmed. Jeg har vært hvor du er nå.

Du sa nei, han respekterte ikke ditt nei. Det er voldtekt. Ikke din feil i det hele tatt. Det må du tro på. UANSETT hvem det gjelder, et nei er et nei. Og ettersom dere hadde en avtale, brøt han den på mange måter.

Nå er det vel opp til deg hva du skal gjøre, min venn. Hva vil du gjøre? Vil du anmelde? Det er ikke lett å anmelde et sånt forhold som dette, tro meg, har vært der. MEN, du må sette skylden der den hører hjemme, og det er IKKE hos deg. Skylden er hans.!!!!

Du vet at om du er våt, trenger ikke det bety at du vil. Det er en teit unnskyldning for "menn" som bare vil ha sitt. Ja, jeg skriver "menn", fordi de ikke er ekte menn i mine øyne.

Barnet mitt ble misbrukt på det groveste, og overgriper presterte å si at "du vil jo dette selv". NEI. H*n ville ikke dette selv. H*n ble presset. Overgriper var og er en drittsekk, som elsker å ødelegge barn. Slik er det med denne mannen også. Han ser ikke hva han gjør, fordi han vil ha sitt, og driter i om partneren vil eller ei. Og det gjør meg så sint. For uansett hvor gammel du er, uansett om du er gutt eller jente, INGEN har lov til å ødelegge barn. Du var 16, fremdeles at barn. (selv om kanskje følte deg større..;-) )

Ta tak i dette, vennen, og legg skylden der den hører hjemme. Hos overgriper.!

Klem

[Gjest Ønsker ikke å føle]

Kjære deg.

Jeg er ingen fremmed. Jeg har vært hvor du er nå.

Du sa nei, han respekterte ikke ditt nei. Det er voldtekt. Ikke din feil i det hele tatt. Det må du tro på. UANSETT hvem det gjelder, et nei er et nei. Og ettersom dere hadde en avtale, brøt han den på mange måter.

Nå er det vel opp til deg hva du skal gjøre, min venn. Hva vil du gjøre? Vil du anmelde? Det er ikke lett å anmelde et sånt forhold som dette, tro meg, har vært der. MEN, du må sette skylden der den hører hjemme, og det er IKKE hos deg. Skylden er hans.!!!!

Du vet at om du er våt, trenger ikke det bety at du vil. Det er en teit unnskyldning for "menn" som bare vil ha sitt. Ja, jeg skriver "menn", fordi de ikke er ekte menn i mine øyne.

Barnet mitt ble misbrukt på det groveste, og overgriper presterte å si at "du vil jo dette selv". NEI. H*n ville ikke dette selv. H*n ble presset. Overgriper var og er en drittsekk, som elsker å ødelegge barn. Slik er det med denne mannen også. Han ser ikke hva han gjør, fordi han vil ha sitt, og driter i om partneren vil eller ei. Og det gjør meg så sint. For uansett hvor gammel du er, uansett om du er gutt eller jente, INGEN har lov til å ødelegge barn. Du var 16, fremdeles at barn. (selv om kanskje følte deg større..;-) )

Ta tak i dette, vennen, og legg skylden der den hører hjemme. Hos overgriper.!

Klem

Takk. Det føles trygt å vite at noen der ute tror på meg.. Jeg setter pris på svarene dine! Jeg kommer ikke til å anmelde dette. Jeg føler ikke at det har hensikt mer. Jeg vil ikke at folk skal vite. Jeg skjemmes selv om jeg vet jeg ikke trenger. Men jeg føler meg dum som havna i den situasjonen. Jeg tror det beste er å komme seg videre, både for meg og ham. Han var egentlig ikke noe monster...

[Gjest gamlebarbie]

Takk. Det føles trygt å vite at noen der ute tror på meg.. Jeg setter pris på svarene dine! Jeg kommer ikke til å anmelde dette. Jeg føler ikke at det har hensikt mer. Jeg vil ikke at folk skal vite. Jeg skjemmes selv om jeg vet jeg ikke trenger. Men jeg føler meg dum som havna i den situasjonen. Jeg tror det beste er å komme seg videre, både for meg og ham. Han var egentlig ikke noe monster...

Ja, det er ditt valg, vet du..:-)

Og selv om du ikke går videre, så vet du at det ikke var din skyld.:-)

Jeg syns du er tøff, jeg, som klarte å si noe i det hele tatt. Og om du vil si mer, så gjør det. Ikke hold det inne i deg, for da blir alt mye verre. Nå skal jeg komme meg i seng, men kommer innom i morgen igjen.:-)

Ha en god natt, kjære deg.

Klem

[Gjest Ønsker ikke å føle]

Ja, det er ditt valg, vet du..:-)

Og selv om du ikke går videre, så vet du at det ikke var din skyld.:-)

Jeg syns du er tøff, jeg, som klarte å si noe i det hele tatt. Og om du vil si mer, så gjør det. Ikke hold det inne i deg, for da blir alt mye verre. Nå skal jeg komme meg i seng, men kommer innom i morgen igjen.:-)

Ha en god natt, kjære deg.

Klem

Du skal vite at det betyr mye det du sier her. Regner med at jeg ikke er den første du svarer. Takk!

Sov godt!

[vaness]

føl det du føler.. han er en god skuespiller, det er nok alt.. han er ikke snill og god.. du vet det, ikke prøv å føle noe annet enn det du gjør! fire år siden.. var er det?? tiden leger alle sår sier de, men ingen sier at sårene blir så bra med tiden at man ikke kan få kutt som gjør at det åpner seg litt igjen.. ta den tiden du trenger.. skulle ønske jeg kunne protestert mot den reality serien for din skyld.. vist hva jeg og mange mener om slike djevelske skuespillere...

smil

[Gjest Ønsker ikke å føle]

føl det du føler.. han er en god skuespiller, det er nok alt.. han er ikke snill og god.. du vet det, ikke prøv å føle noe annet enn det du gjør! fire år siden.. var er det?? tiden leger alle sår sier de, men ingen sier at sårene blir så bra med tiden at man ikke kan få kutt som gjør at det åpner seg litt igjen.. ta den tiden du trenger.. skulle ønske jeg kunne protestert mot den reality serien for din skyld.. vist hva jeg og mange mener om slike djevelske skuespillere...

smil

Takk! Det føles så godt når noen sier sånt, tar mitt parti.. Det varmer. Takk!