Er så glad for min utvikling :-)

[Gjest JMR1980]

Jeg har skrevet her før og nå skriver jeg igjen :-)

Jeg har nå flyttet hjemmefra til et nytt sted der jeg går på skole. Jeg er 24 år. Etter en del år med interne problemer og dårlig selvtillit har jeg kommet meg skikkelig opp. Jeg gikk nesten et år hos psykolog for å rette opp i dette virvaret av problemer. Jeg forst etterhvert at det krevdes mye fra meg selv for at dette skulle gå veien. Ingen andre enn meg selv kunne klare dette. Av alle ting går jeg på psyklogistudiet!

Jeg har i deler av mitt liv vært veldig usikker og hatt et forferdelig selvbilde. Det begynte fra jeg var 15 og har vart til nylig (det er mye bedre nå). Denne usikkerheten har ødelagt mye for meg men nå er det bedre. Jeg setter pris på meg selv og godtar meg slik jeg er. Jeg er ikke den kjekkeste men heller ikke den styggeste. Jeg er ikke dum.

Jeg begynte å føle at jeg hadde stagnert der jeg bodde og fant ut at det å flytte ut ville være det beste og da var studiene et godt valg.

På grunn av usikkerheten har jeg heller ikke klart å bli kjent med spesielt jenter. Det er ille. Men nå tør jeg å snakke med de fleste uten å skamme meg over meg selv.

Dette føles som en personlig seier og det er deilig.

Jeg hadde en stund tendenser til sosial fobi men de er nå nesten borte. Nå kan det jo hende at en positiv hendelse har gjort at jeg ser bare rsenrødt nå men jeg velger å tro at jeg har fått progress. Jeg gikk på BI Oslo før dette og der klaffet ingenting. Jeg har tatt lærdm av dette og lærer mer for hver dag som går.

Før hadde jeg vanskeligheter med å snakke om ting men nå snakker jeg som en foss. Kanskje litt for mye :-)

Deilig å kunne dele dette med dere.

Takk for at dere leser dette.

Om noen har tips eller råd så kom med dem.

[Gjest Wita]

Så flott da.

Ordnet det seg med leilighet/hybel?

[Gjest JMR1980]

Så flott da.

Ordnet det seg med leilighet/hybel?

Jepp. Litt vrient i starten men så ordnet det seg fint.

[Gjest Wita]

Jepp. Litt vrient i starten men så ordnet det seg fint.

Nå er jeg fristet til å si:

Hva sa jeg???

Kjempefint det ordnet seg.Det gjør som oftest det til slutt.

[Gjest JMR1980]

Nå er jeg fristet til å si:

Hva sa jeg???

Kjempefint det ordnet seg.Det gjør som oftest det til slutt.

Hei hei

Joa, mye er blitt bedre. Jeg har begynt på Elixia og skal snart begynne på et fotballag. Det er imidlertid på skolen at jeg er litt bekymret for å ikke klare meg. Hadde det slik på den forrige skolen men her kan jeg jo starte et nytt liv. Så hvorfor frfølger fortiden meg?

Jeg er redd for å sitte alene i auditoriet, redd for å skille meg ut fra de andre. Jeg vet at jeg tenker feil, mange er alene der selv. Mange bare snakker med sidenmannen g når jeg ser dem så tror jeg at de er kjent med hverandre.

Nå har jeg ikke flere psykolgtimer, de hadde jeg i Oslo. Jeg må vel bare komme meg videre her i livet. Det vil bli tøft men det kommer.