HVa skjer med mannen min?

[Gjest redd og frustrert]

Dette er kanskje noe på siden av forum, men jeg vanker her fra tid til annen, og føler tillit til brukerne her... Har barn på 4 og 2,5 år, med en ellers fantastisk snill gutt. Faren hans er alkoholiker. Vi var på fest i helga, og mannen min drakk mye. Det ble en del sprit også. Jeg kjørte. Han ble fullere og fullere, jeg merket det sikkert spesielt som edru selv. (Har vondt for å drikke mye etter at svigerfars store problemer ble kjent...) Jeg kom med kommentarr i retning av: Folk forandrer seg virkelig når de drikker o.l. Mannen min ble ergelig. Da vi kom hjem, forandret den snille gutten seg til et monster! Han skrek og kjeftet på meg - jeg var redd han skulle slå - noe han aldri tidligere har gjort - han kommanderte meg hit og dit mens jeg hulket og gråt i redsel og forvirring. Trodde vi var det mest velfungerende par på jord?! Mannen min er veldig kontrollert i hverdagen, av alle sett på som en svært snill og ettergiven person. Jeg ber ham ta opp ting underveis, slik at ikke alt kommer fram i slike bolker. Det var helt grusomt, og jeg var SÅ glad ungene var hos besteforeldre for anledningen. Hva tror dere? Er det jeg som har drevet ham nuts med min prektighet - som ikke drakk? Han sa mye om det, nemlig, at han ikke klarte leve opp til min og min families standard. Han har komplekser for sin fars rusmisbruk. Også derfor er jeg bekymret for mannen min. Han ble denne natta nærmest psykotisk. Kan spriten ha forårsaket det? Og/eller er det fortrengt materie som kommer ut når han mister alle hemningene? Jeg vil så gjerne forstå! Vi har pratet en del om det i etterkant, han er svært lei seg, husker lite av det hele. har noen tid til å svare meg?

På forhånd takk,

[Gjest uten signatur]

Først av alt; jeg tror ikke det er din prektighet som du sier som gjorde han slik.Du skal ikke klandre deg selv for hans oppførsel, ingenting kan forsvare en slik behandling han gav deg.

Noen mennesker takler alkohol dårligere enn andre, og bør lære av sine feil og begrense inntaket. Jeg tror det er svært sjeldent at alkohol viser den rette siden til et menneske, det får nok folk til å endre seg radikalt. Allikevel så skal ikke dette brukes til en unnskyldning for de handlingene man gjør. Det virker jo som mannen din er oppriktig lei seg for det som ble sagt og gjort. Han kan jo ikke stå for det han har sagt når han er edru så da tror jeg virkelig mannen din må gå i seg selv. Hvis man ikke tåler virkningene av alkohol bør man være voksen nok til å holde det på et moderat nivå. Det synes jeg du kan kreve av han. Du bør forlange at dette ikke skal skje igjen. Håper det løser seg, og for all del konfronter han med disse kravene og kom til enighet.

[Gjest barmuda]

Det er ikke til å stikke under en stol at den som tar på seg rollen som "den flinke" (prektige) vil kunne virke provoserende, men som du vet er ikke det en unnskyldning for din manns oppførsel. Hva mener han selv om saken? Dere har sikkert snakket om dette i ettertid. Er han villig til å ta såpass ansvar at han ikke drikker sprit? Greier han det, og gjør han det? Er han villig til å gå i behandling dersom han ikke greier å ta ansvar for begrenset inntak?

[PieLill]

Det er ikke til å stikke under en stol at den som tar på seg rollen som "den flinke" (prektige) vil kunne virke provoserende, men som du vet er ikke det en unnskyldning for din manns oppførsel. Hva mener han selv om saken? Dere har sikkert snakket om dette i ettertid. Er han villig til å ta såpass ansvar at han ikke drikker sprit? Greier han det, og gjør han det? Er han villig til å gå i behandling dersom han ikke greier å ta ansvar for begrenset inntak?

Er man automatisk prektig om man holder seg edru? Har man ved å ikke drikke seg full dømt de som drikker uten å si et eneste ord? Burde man drikke omtrent like mye som de som er rundt en slik at ingen får mindreverdighetskomplekser av ens prektighet?

Jeg har aldri lagt meg bort i hva andre drikker. Men jeg har flere ganger opplevd å bli fotfulgt av enkelte på fester som ene og alene var opptatt av om jeg hadde alkohol i glasset. Det var svært negativt å ikke ha det. Når jeg så byttet til eplemost for å få fred, fikk jeg høre at jeg hadde forfalt.

Jeg tror en del av de som bruker alkohol trenger å ta et oppgjør med sine holdninger til de som alltid eller ved enkelte anledninger velger å avstå.

På meg virker det som en del får dårlig samvittighet for overdreven drikking helt på egen hånd. Men de skylder på en eller annen stakker som er edru og kaller dem dømmende og prektig.

Om dette er tilfellet i det opprinnelige innlegget tørr jeg ikke si. Men jeg får inntrykk av at det var en av ingrediensene.

For orden skyld. Jeg er ikke totalavhold. Men som regel synes jeg alkohol for mitt vedkommende blir for upraktisk.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Timing!

Du kan si nesten hva som helst til et menneske bare du sier det på den riktige måten, i rett situasjon og til riktig tid.

Timingen din kunne vært bedre :-) Husker du historien om Kasper, Jesper og Jonatan som røvet Tante Sofie og hvordan den historien endte?

[favn]

Ja, det er klart det er din skyld at han oppførte seg rabiat.

Ærlig talt, tenk deg om, det er _ikke_ din skyld at mannen tilter totalt og skremmer vettet av deg.

Det er heller ikke din skyld at han og hans familie sliter med alkoholisme.

Skal du ha dårlig samvittighet for at du kommer fra en familie uten nevneverdige problemer? For noe tull.

Mannen din bør ta et oppgjør med _sin_ familie. Og lære seg å drikke eller la være å drikke.

[Gjest labbetussa]

Dette er noe di nmann må fikse selv.DU er ikke skyld eller grunn til hans oppførsel.