Føler meg så tom

[Gjest HyprHeidi]

Bestemora mi skal begraves imårra. Og vi var veldig nær! Jeg besøkte henne minst en gang i uka, og var hennes "personlige innkjøps-sjef og sekretær". Heldigvis for henne gikk det så fort at hun ikke rakk å lide. Men jeg lider desto mer... "Vanligvis" er jeg en tvangsspiser, men den siste uka har jeg knapt spist, og det jeg spiser, kaster jeg opp igjen. Føler meg så slapp. Er livredd for å bli hysterisk i begravelsen! Til nå prøver jeg bare å ignorere det hele, men engang må det jo komme ut....

Og jeg er livredd for at det skal skje foran 100 folk i kirka...

Jeg er også livredd for at jeg skal klikke tulling etter begravelsen og hive i meg all maten....

Jeg tror jeg går å legger meg nå, og håper at alt er over når jeg våkner - men det er vel å be om for mye?

[Gjest HyprHeidi]

Nå har jeg vært i begravelsen, og det gikk greit nok. Jeg hverken ble hysterisk eller klikka. Grein, gjorde jeg tilogmed; klarte å vise følelser framfor folk - framskritt.

Men etterpå ble jeg skikkelig provosert når tanta mi kommenterte at tremeningen min på 9 år spiste for mye. "Du kommer til å få stoooor mage!" Noe sånt sa hun til meg også når jeg var på den alderen, og jeg endte opp med spiseforstyrrelser! Skal sette meg ned etterpå å skrive et brev til Tante å fortelle henne at hun burde være litt mer taktfull. Jeg vil ikke se tremeningen min med spiseforstyrrelser!!!!

[Gjest Koppi]

Nå har jeg vært i begravelsen, og det gikk greit nok. Jeg hverken ble hysterisk eller klikka. Grein, gjorde jeg tilogmed; klarte å vise følelser framfor folk - framskritt.

Men etterpå ble jeg skikkelig provosert når tanta mi kommenterte at tremeningen min på 9 år spiste for mye. "Du kommer til å få stoooor mage!" Noe sånt sa hun til meg også når jeg var på den alderen, og jeg endte opp med spiseforstyrrelser! Skal sette meg ned etterpå å skrive et brev til Tante å fortelle henne at hun burde være litt mer taktfull. Jeg vil ikke se tremeningen min med spiseforstyrrelser!!!!

Hei HyprHeidi!

Det var godt å høre at dagen ikke ble så ille likevel og du kom deg gjennom den!

Er helt enig i det, slike kommentarer kan ødelegge MYE,selv om de mener det godt. Jeg syns du gjør det rette, når du skal "ta" tanta di...å skrive et brev og fortell hvor mye slike kommentarer kan ødelegge,ikke nødvendigvis med en gang, men slår seg ut etterhvert som barna vokser til og ser den "brutale" hverdagen på en helt annen måte...(men hun tenkte vel ikke sålangt??)

Min oppvekst er preget av lett anlegg for fedme i vår fam. så det har vært ørten kommentarer om å ikke spise mer nå, og så få det formanende fyskammedeg-blikket, mye fokus på at kjøleskapet kun inneholdt lettmat, ingen forklaring, bare at vi ikke måtte bli tykke. (Da jeg flyttet for meg selv ble det stikk motsatt, skulle ta igjen alt jeg ikke fikk smake)

Glad for at du fortalte hvordan dagen ble ..

Kom mailen fra meg frem???

Klem fra

[Gjest Jorunn Sundgot-Borgen]

Nå har jeg vært i begravelsen, og det gikk greit nok. Jeg hverken ble hysterisk eller klikka. Grein, gjorde jeg tilogmed; klarte å vise følelser framfor folk - framskritt.

Men etterpå ble jeg skikkelig provosert når tanta mi kommenterte at tremeningen min på 9 år spiste for mye. "Du kommer til å få stoooor mage!" Noe sånt sa hun til meg også når jeg var på den alderen, og jeg endte opp med spiseforstyrrelser! Skal sette meg ned etterpå å skrive et brev til Tante å fortelle henne at hun burde være litt mer taktfull. Jeg vil ikke se tremeningen min med spiseforstyrrelser!!!!

KJære HypsHeidi

Er glad for at du opplevde selve begravelsen på den måten du beskriver. Jeg er veldig enig i din reaksjon i forhold til din tante. Fint at du kan registrere fremskritt selv også!Tror du gjør rett i å gjøre henne oppmerksom på hvorledes en slik komentar kan "sette seg". Lykke til på veien!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen