NHD - medisiner eller ei ?

[Gjest vil være anonym nå]

Jeg har, i følge min psykiater, en alvorlig generell angstlidelse (GAD ?) med innslag av fobier. Jeg funker veldig bra i jobb og hjemme og sosialt, men blir utrolig sliten av å være redd og bekymret hele tiden. Angsten går mye på døden, å miste, "bli mistet", og på å være i situasjoner der jeg ikke kan "komme meg unna". I tillegg er jeg svært overvektig, og har nok innslag av spiseforstyrrelser ("tvangsspising"). Blir dessuten veldig rolig av mat, i alle fall en stund.

Psykiateren betegner meg som svært sterk, og gir meg to alternative former for behandling:

1: Uten medisiner, vi tar fatt på et og et område av det jeg er redd for, og aksepterer inntil videre angsten for "resten". Ser etterhvert hva slags effekt jeg vil ha av det.

Jeg tror dette er mulig, men vil nok ta lang tid og bli svært slitsomt.

2: Forsøke medisiner sammen med samtaleterapi.

Jeg finnes ikke deprimert, men lever med et sinnsvakt indre spenningsnivå. Føler det hadde vært deilig å få slappe av litt, dersom medisiner kan hjelpe meg til det. Dette har vært en lang vei å gå, siden jeg er enormt skeptisk til medisin.

Jeg er veldig redd for bivirkninger, blant annet blodtrykksøkning og vektøkning. Jeg fikk økt blodtrykk av p-piller tidligere. Vektøkning er en katastrofe for meg, jeg sliter nok med å forholde meg til de kiloene jeg har.

Nå har psykiateren sendt med meg en resept på Efexor Depot 75.mg. På dette forumet får jeg inntrykk av at dette er en beintøff medisin ? Stemmer dette ? Burde psykiateren forsøkt med noe annet før han forsøkte denne, eller er den kjent for å være spesielt egnet for min situasjon ? Jeg leser om bivirkninger, og blir jo redd av det...

Psykiateren antar at i en gruppe med 100 psykiatere, ville det være en overvekt av de som ville anbefalt medikamenter for min tilstand, og ment at det ville hatt best effekt for en langsiktig bedring. En del ville nok gått for varianten "egne ressurser".

Hva mener du er det rette for meg ut i fra det jeg skriver, med tanke på medisinbruk/type - og evt. ikke medisinbruk ?

Stemmer det at Efexor er veldig vanskelig å slutte med ? Det gjør meg skrekkelig redd ! Ønsker ikke å komme ut av dette med en avhengighet til medisin !

Håper du tar deg tid til å svare !

[Gjest en annen]

Medisin/samtaleterapi er jo ikke et enten-eller valg. Både (vellykket) samtaleterapi og medisiner vil endre nevronforbindelsene i hjernen og dermed adferden, men samtaleterapi fører til den mest varige endringen (ikke nødvendigvis permanent).

Litt overraskende at du har fått Efexor mht. din bekymring for blodtrykk, da denne medisinen kan gi forhøet blodtrykk. Det fins flere alternative medisiner som ikke har dette som mulig bivirkning. En del brukere av Efexor opplever også vansker ved seponering av medisinen. Ta det opp med psykiateren din.

Til syvende og sist er det jo du selv som må foreta dette valget. Var jeg deg ville jeg først gitt samtaleterpi alene en sjanse, vurdert effekten etter en stund og så evt. lagt til medisiner. Men det er du selv som sitter på fasiten til dette.

[avidi]

Jeg går også på Efexor 75 mg,vesentlig p.g.a. depresjon men også noe angst, har holdt på i 4 mnd nå. Efexor kombinert med samtale terapi har hjulpet meg mye og jeg føler at jeg nå er på vei opp av bølgedalen og snart i stand til å stå på egne ben. Nå har jeg ikke noe bivirkninger av medisinen,slet litt med kvalme og hetetokter i starten, har gått opp ca 3-4 kg men det er til å leve med.

Jeg synes du bør prøve en kombinasjon av medisin og terapi det kan være til god hjelp for deg.

Lykke til!

[Gjest vil være anonym nå]

Som en ekte GAD-pasient, leser jeg informasjon om bivirkninger med "lys & lykte".

Det står at økt kolesterol kan være en bivirkning. Er det smart for en sterkt overvektig pasient å bruke Efexor da ? Jeg hadde litt forhøyet kolestrol da jeg målte for et par år siden.

Når det gjelder vektøkning, skjønner jeg at både økt og minsket apetitt kan være bivirkning. Det er altså ikke medisinene i seg selv som fører til økt vekt ?