klarer ikke å hjelpe

[tatoo1365380739]

han er sønnen min og psykisk sjuk av hasjmisbruk.Har vært innlagt på psyk. flere ganger på tvang og er fremdeles under den paragrafen men det er ingen som følger han opp når han blir utskrevet.Det skulle være et opplegg for han men han motarbeider alt og ser ikke sin sykdom tar heller ikke medisinene sime.Nå er han svært syk igjen bare ligger der i mørket i boligen sin og ikke spiser eller omgås andre mennesker.Jeg er stadig i kontakt med helsevesnet om dette men ikke noe skjer.Han vil ikke ha besøk av meg eller andre blir fort sint.Jeg har nå holdt på med han de sisste 10 årene og han er gradvis bare blitt sykere. Jeg er utslitt av bekymring og sorg over sønnen min og jeg orker i perioder ikke å se han, det blir for vondt.Men da er det ikke noen andre som ser til han heller så vi vet ikke om han lever eller ikke.Jeg skulle ønske at noen tok ansvar og fikk han på et opplegg som kunne hjelpe han.

[Solvelv]

Er han sønnen din så er det du som har ansvar. Det er et ansvar en mor aldri kan rømme fra.

Vil du ikke se han til tider, så kan du ikke regne med at han vil være imøtekommende mot deg. Er det en byrde å besøke sønnen din når han er syk, formidler du også dette til han i din væremåte. Pust, formuleringer, kroppsholdning...

Det finnes ikke en mulighet for at han ble seksuelt misbrukt som barn...? Finn årsaken, og finn fagfolk som har kompetanse!

[tatoo1365380739]

Er han sønnen din så er det du som har ansvar. Det er et ansvar en mor aldri kan rømme fra.

Vil du ikke se han til tider, så kan du ikke regne med at han vil være imøtekommende mot deg. Er det en byrde å besøke sønnen din når han er syk, formidler du også dette til han i din væremåte. Pust, formuleringer, kroppsholdning...

Det finnes ikke en mulighet for at han ble seksuelt misbrukt som barn...? Finn årsaken, og finn fagfolk som har kompetanse!

det er bare det at han er snart 30 år og ikke umyndiggjort, jeg har prøvd alle mulige såkalte fagfolk innenfor de mest tenkelige arenaer, tingen er at alle skjuler seg bak sin taushetsplikt og de vil ikke høre på familien,men de ser ikke til han, og vet ikke når han blir syk igjen.Jeg må melde fra til de og de bare skyver meg ut og det er ikke mulig å få igang et samarbeid,ikke med sosialkontoret heller.Jeg har mast så mye på de at de er drittlei av meg.Men jeg har sagt til alle at dette er sønnen min og at jeg aldri kommer til å gi meg så lenge jeg lever.Men for å beholde forstanden, og for å klare å ta meg av de andre barna mine så må jeg reservere meg i perioder, ellers så blir jeg og en pasient innen psykiatrien.Sosialkontoret er definitivt de verste å prøve et samarbeid med, så nå er jeg tom for ideer. noen som har noen ?