skummelt

[Gjest holder ikke ut]

Behandleren min har søkt meg til et psykiatrisk sykehus. Etter han nevnte dette har jeg fått veldig økt angst.

Er veldig bekymret på om jeg tør å komme dit. Føler det er skummelt og skremmende. Hva skjer når jeg kommer til avdelinga? Hva skal jeg ta med meg? Kan jeg gå utenfor når jeg vil? Er dørene låst? Må man spise sammen med andre? Går man til terapi der? Tenk hvis jeg kjenner noen? Flaut...

Jeg er så redd. Redd angsten snart kommer til å sprekke. Den stiger sånn. Redselen er ikke til å holde ut. Jeg gruer meg sånn. Klarer ikke mere angst nå.

Samtidig føler jeg at jeg må gjøre noe med denne angsten og depresjonene mine. Men jeg tør ikke. Livet er så vanskelig. Jeg holder ikke ut. Hva skal jeg gjøre?

[frosken]

Det er normalt å frykte det som er fullstendig ukjent :-)

De konkrete spørsmålene dine vedr. hvordan det vil være på sykehuset, kan ikke besvares uten at man har noe mer kjennskap til hva slags avdeling du er søkt inn til.

Lykke til! Håper du får god hjelp i forhold til det du sliter med.

[Gjest holder ikke ut]

Det er normalt å frykte det som er fullstendig ukjent :-)

De konkrete spørsmålene dine vedr. hvordan det vil være på sykehuset, kan ikke besvares uten at man har noe mer kjennskap til hva slags avdeling du er søkt inn til.

Lykke til! Håper du får god hjelp i forhold til det du sliter med.

Jeg tror det er frivillig. Jeg grøsser bare ved ordet sykehus jeg. Grøsser nedover ryggen nå. Jeg gruer meg sånn. Skjelver av redsel.

[Gjest osiris]

Behandleren din har søkt plass for deg. Det betyr at du er på sykehuset frivillig, og da kan de ikke "sperre" deg inne.

Selv om ting kan virke skremmende akkurat nå, så er nok de på sykehuset vante med at nye pasienter tenker akkurat slik som du. Regner med at de legger vekt på at det skal kjennes trygt å komme dit.

En bekjent var i samme situasjon som du, men var som et helt annet menneske når han ble utskrevet. Helt bra var han ikke, men mye av angsten hadde sluppet taket.

Kan du ikke ta kontakt med sykehuset og spørre dem om de spørsmålene du skrev?

[Solvelv]

Hvorfor er det skummelt? Handler dette om å miste kontroll? Og hva skjer om du mister kontroll? Er det så farlig? Og hvorfor er det i såfall farlig?

Og hva kan du gjøre for å trygge deg på at du ikke mister kontroll?

Bare mange spørsmål til ettertanke...

Lykke til!

[fivrelde]

Jeg tror det er frivillig. Jeg grøsser bare ved ordet sykehus jeg. Grøsser nedover ryggen nå. Jeg gruer meg sånn. Skjelver av redsel.

Kjære deg,

jeg sliter selv med angst og stor sykdomsfobi, og misliker sykehus, så jeg får vondt av å lese om deg. MEN, forsøk å tenke på dette som noe posistivt! Legen tar problemene dine på alvor, og dit du skal, kommer du for å få hjelp MOT disse problemene. Er det ikke deilig å tenke på at det kan bli bedre, at dette er en slags rekreasjon? Husk også på, at om det mot formodning skulle dukke opp kjente fjes, så er de i samme båt. De har antakelig nok med egne problemer. At det lyder flaut, er kanskje en del av angsten som snakker? Hvis du legges inn frivillig, er ikke det noe å skamme seg over, tvert imot viser det at du tør å gjøre noe med problemene dine. Forsøk å ta en dag ad gangen, og se positive muligheter i oppholdet. Håper på at det går bra!