legebesøk, huff

[Gjest hemli]

Gruer meg så veldig til jeg skal til fastlegen min i morgen. Jeg har fått rehab.penger i et år og vet ikke helt hva som skjer nå.... Siste utbetaling var nå i august og jeg får helt noia av å tenke på hvordan dette skal gå..

[frosken]

Hva ønsker du selv skal bli resultatet av samtalen med legen?

[Gjest tidsbegr. ufør]

Hva ønsker du selv skal bli resultatet av samtalen med legen?

Jeg har selv vært i denne situasjonen, og slike spørsmål som dette er bare pyton! Det får en til å tenke at spørsmålsstilleren mistenker at en egentlig bare vil bli ufør! Mange tenker også det dessverre. Hva VIL du liksom? Bli FRISK selvfølgelig så en kan jobbe. ELLER få være i fred for jobbmas så lenge en ikke har helse til det. Så lenge en ikke har helse er det frustrerende det her med å være avhengig av rehab og attføring og alle nye regler for å ha til livsopphold.

[frosken]

Jeg har selv vært i denne situasjonen, og slike spørsmål som dette er bare pyton! Det får en til å tenke at spørsmålsstilleren mistenker at en egentlig bare vil bli ufør! Mange tenker også det dessverre. Hva VIL du liksom? Bli FRISK selvfølgelig så en kan jobbe. ELLER få være i fred for jobbmas så lenge en ikke har helse til det. Så lenge en ikke har helse er det frustrerende det her med å være avhengig av rehab og attføring og alle nye regler for å ha til livsopphold.

Det er alltid en fordel om en selv har noen ideer/ønsker mht hva som skal skje videre i en lang sykemeldingsperiode. Å legge opp til at legen skal ta alle avgjørelser har jeg liten tro på. Derfor kan det være et stort poeng å ha tenkt gjennom på forhånd om man på det nåværende tidspunktet ønsker å sette i gang med et attføringsopplegg, om man ønsker et opptreningsopphold, om man ønsker at det skal søkes uføretrygd osv osv.

Hva som er den rette løsningen er ikke alltid "naturgitt" men er avhengig av hva man selv har tro på her og nå.

[Gjest tidsbegr. ufør]

Det er alltid en fordel om en selv har noen ideer/ønsker mht hva som skal skje videre i en lang sykemeldingsperiode. Å legge opp til at legen skal ta alle avgjørelser har jeg liten tro på. Derfor kan det være et stort poeng å ha tenkt gjennom på forhånd om man på det nåværende tidspunktet ønsker å sette i gang med et attføringsopplegg, om man ønsker et opptreningsopphold, om man ønsker at det skal søkes uføretrygd osv osv.

Hva som er den rette løsningen er ikke alltid "naturgitt" men er avhengig av hva man selv har tro på her og nå.

Sant nok, men det er ikke alltid det er fornuftig å fortelle det hvis en feks ganske tidlig i forløpet er sikker på at en ikke kommer tilbake i jobb feks. En kjenner jo sin egen kropps reaksjoner best. Men hvis du tidlig er ærlig og sier at du tror det ender med uføretrygd, så kan det virkelig bli problematisk hvis legen ikke forstår dine plager. Det er ikke alt som kan måles. Du kan bli oppfattet som lat og det kan da gå enda mer på helsa løs for pasienten. Noen leger er faktisk ikke flinke nok/empatiske nok. Hadde jeg fått den hjelpen av min gamle lege som jeg fikk av min nåværende er det en stor sjanse for at jeg hadde vært i jobb idag. Men årevis med attføring og rehab med kniven (økonomisk) på strupen med korte mellomrom, kjørte meg så langt ned også psykisk, at det vra for sent, det ble altså tidsbegr.ufør. Om jeg blir friskere, så mistet jeg allikevel unødig mange år i arbeidslivet. Dumt for meg, men også for samfunnet og skattebetalerne. Jeg var nemlig ærlig hele veien om hvordanj eg følte meg. Men jeg ble ikke oppfattet som så syk den gangen. Jeg SÅ vel ikke slik ut. Så jeg ble mistenkeliggjort. Min forrige lege spurte meg faktisk rett ut om jeg var ute etter trygd.

Skulle jo ikke vært lov! Jeg ble helt utafor av spørsmålet, men hadde jeg vært typen som var snylter, så hadde jeg vel ikke brydd meg om spørsmålet i det hele tatt.