Føler det litt bedre nå :)

[Anniken79]

Hei, hei! Tusen takk for støtten. Det er godt å ha dere her inne. Jeg føler meg faktisk litt mindre kaotisk nå. Har fått sortert en del tanker og fått svar på en del spørsmål både hos advokat og på SMIH. Det hjelper litt. Får masse støtte hos samboeren min, han er helt fantastisk. Det er vanskeligst med familien. Føler at de ikke forstår mine behov. Føler nesten at jeg blir deres støtteperson i stedet for at de skal være sterke og støtte meg. Synes det er vanskelig, får litt dårlig samvittighet for jeg vet jo at dette er vanskelig for dem også. Men noen ting er ihvertfall litt mere på plass, og det hjelper mye. Tenker mye på om jeg kommer til å klare å fortelle historien min foran ham og alle disse ukjente menneskene. Men jeg må klare det. Jeg bare må. Har liksom ikke så mye valg. Føler meg ikke så sterk selv om jeg vet at nå er det han som er redd. Og akkurat det er en god følelse Jeg håper han har mareritt, for jeg har hatt så mange mareritt. Jeg har våknet så mange netter og hyperventilert. Jeg har hatt så problemer med å sove fordi jeg har vært redd drømmene..... Jeg håper han ikke får være i jobben sin. Jeg har hatt så problemer med jobb på grunn av mitt høye sykefravær. På hver eneste nye jobb jeg har begynt i har jeg gått langtidssykemeldt pga angst og depresjon og søvnproblemer. Så jeg håper at han får kjenne på noe av dette nå. Kanskje er jeg slem som skriver dette, men jeg har hatt det så tøft på grunn av det han har gjort mot meg at jeg hater ham av hele mitt hjerte. Jeg kan gjøre det nå. Før var det meg selv jeg hatet.Følelsene går i berg og dalbane. Noen ganger er jeg lettet over at det blir sak. Jeg gleder meg til å konfrontere ham foran andre mennesker. Jeg gleder meg til å fortelle ham hva det har gjort med meg. Jeg gleder meg til at skylden skal bli plassert en gang for alle i full offentlighet. Men jeg er også redd. Livredd for at han ikke skal bli dømt. For at jeg ikke skal klare det og bryte fullstendig i sammen. For at jeg ikke skal klare og si ordene. Heldigvis har jeg flyttingen og kjæresten og jobben som får meg til å tenke på andre ting. For en gangs skyld er jobben en velsignelse og ikke et problem. Så lenge det varer. Men alt i alt går det litt bedre enn forrige innlegg. Så vil ta vare på det så lenge jeg kan. Stor klem til alle dere fantastiske personene som er her inne på forumet

[Gjest gamlebarbie]

Kjære Anniken.

Se, du er kommet så langt. Og du skal snart opp og fortelle dette til noen fremmede. Tøfft! Jeg vet hvordan det er, for jeg har vært der. Det er tøfft, men samtidig så godt å få det ut.

Og som du sier, det er HAN som er redd.:-) Åja, han er redd. La ham være redd. Han fortjener å være redd, han har tross alt gjort at du, og kanskje andre, har vært redde i mange år. Ikke bry deg om han er redd..:-)

Han drømmer nok han også. Mareritt. Og det må han bare. Du skal ikke synes synd på ham for det. Han har god grunn til å ha mareritt.

Om han ikke blir dømt, så er han likevel dømt. Om han blir frikjent i retten, er han likevel dømt. Om han blir frikjent første gang, så anker du bare. Ikke gi deg. Dette går så bra, skal du se..:-)

Du er tøff, jente, du er tøff.!

En stor klem til deg,

[Gjest Maar]

Fokuser på å få fortalt din historie. Prøv å koble ut alt annet.Han er allerede dømt kjære Anniken.

Holder deg varsomt i hånda når du forteller din historie:)

[vaness]

så utrolig bra å høre!

fortsett å stå på, og ikke gi deg.

du er ikke den som har gjort noe feil og jeg håper du får ønsket ditt oppfylt om at han får oppleve hvordan redsel, mareritt, angst, depresjon og alt slikt føles. jeg har tenkt og ønsket det samme, men har til gode å oppleve det.. håpr du får den opplevelsen.

lykke til. du har mine tanker og lykkeønsker med deg hver dag!

KLEM

[PieLill]

Klem til deg.

Stå på!

mvh