Hjelp til ei venninne - HASTER

[CB77]

Hei

Jeg har ei venninne som sliter veldig.Hu er blitt misbrukt av familie i en år-rekke.Hu har det siste året tatt tak i problemet med god hjelp av kjæresten for å sette en stopper.Men i den senere tid har det toppet seg for dem begge, og han har trukket seg unna.Jeg ønsker at prosessen skal fortsette, så jeg trenger desperat råd.

Jeg vet at hu ikke har det bra. selv om hu hardnakket påstår det.Jeg ser merker på kroppen hennes,og har vitna anfall hvor hu ligger i fosterstilling, skjelver og spyr.Hva skal jeg gjøre i sånne situasjoner?

I perioder forsvinner hu og vi får ikke tak i hu.Da hu da viser seg igjen-har hu nye merker.Det er vanskelig å vite hva godt jeg kan gjøre?

Hu har vært på SMI noen ganger, tror det hjelper i perioder. Men i det siste har hu tatt helt av. Er så sint på meg og andre. Hu har flydd på meg, og slått rimelig hardt.Hva bør jeg gjøre?

Kjæresten anmeldte forholdet på hennes vegne forrige sommer, men hu nekta å forklare seg, så saken ble lagt på "is". Etter ulitimatum fra kjæresten tok hu kontakt med etterforsker i saken hennes.Hu skal dit neste uke, og det tror jeg skremmer vett av hu. Hva kan jeg si for å oppmuntre henne?

Han mener videre at hu trenger noen som ikke bare "forstår seg ihjel", ikke bare kommer med trøstende ord, ikke bare forteller at "jeg er der for deg".Han mener at forståelse og nestekjærlighet ikke vil hjelpe.Jeg mener at om hu skal klare å kjempe denne kampen videre trenger hu masse støtte og forståelse, så hu kan få styrke.Tror ikke hu kan klare dette alene, skjønner ikke hvorfor han er så hard mot henne? Lar henne være alene om dette?- hva er best for henne?

Håper virkelig noen der ute kan hjelpe meg.

[Gjest gamlebarbie]

Kjære CB77.

Jeg beundrer dette at du vil ta tak i og hjelpe din venninne. Hun har det sikkert veldig vanskelig nå, og når det er slik, vil hun ikke at noen skal se på henne at hun sliter. Men bare det at hun er begynt å komme frem med det, er en god ting.

Hva kan så du gjøre? Lytte, gi en klem og si at du tror på henne. Men ikke gi deg med det. Selv om du kanskje ikke vil, så må hun vite at hun er nødt til å ta tak i dette selv. Selvskading er ikke det som gir henne ro. Kanskje der og da, men ikke for evig. Hun trenger tøff kjærlighet, ikke medlidenhet.

Høres kanskje litt dumt ut, men hun er nødt til å la dette gå INN, ikke bare la smertene gå over i selvskading. Greit å kunne kutte seg selv, fordi smertene som kommer av kuttingen er noe en kan føle på. Smertene som kommer av overgrep er ikke noe man kan se, og det er til tider altfor vondt til at man orker å føle på dem. Og da er kuttingen bedre.

Men hun må prøve å føle på de smertene som er inni henne. Jeg kan ikke si så mye mer enn det, dessverre.

Snakk med henne, få henne sint. Når hun blir sint, kan hun bedre få ut alt sammen. Og ikke vær redd for kjeftingen..:-) Hun lar sitt sinne gå ut over dem hun stoler på. Ikke snu ryggen til når hun raser som verst. Ta det som en tillittserklæring. Hun er glad i deg, og hun stoler på deg, derfor tør hun utagere.

Jeg kan forstå at kjæresten gikk. På en måte. Det var nok tungt for ham også. Men uansett hva som skjer, dette er noe hun må gjennom.

Håper hun klarer det, og takk til deg for at du er der for henne.

Klem

[CB77]

Kjære CB77.

Jeg beundrer dette at du vil ta tak i og hjelpe din venninne. Hun har det sikkert veldig vanskelig nå, og når det er slik, vil hun ikke at noen skal se på henne at hun sliter. Men bare det at hun er begynt å komme frem med det, er en god ting.

Hva kan så du gjøre? Lytte, gi en klem og si at du tror på henne. Men ikke gi deg med det. Selv om du kanskje ikke vil, så må hun vite at hun er nødt til å ta tak i dette selv. Selvskading er ikke det som gir henne ro. Kanskje der og da, men ikke for evig. Hun trenger tøff kjærlighet, ikke medlidenhet.

Høres kanskje litt dumt ut, men hun er nødt til å la dette gå INN, ikke bare la smertene gå over i selvskading. Greit å kunne kutte seg selv, fordi smertene som kommer av kuttingen er noe en kan føle på. Smertene som kommer av overgrep er ikke noe man kan se, og det er til tider altfor vondt til at man orker å føle på dem. Og da er kuttingen bedre.

Men hun må prøve å føle på de smertene som er inni henne. Jeg kan ikke si så mye mer enn det, dessverre.

Snakk med henne, få henne sint. Når hun blir sint, kan hun bedre få ut alt sammen. Og ikke vær redd for kjeftingen..:-) Hun lar sitt sinne gå ut over dem hun stoler på. Ikke snu ryggen til når hun raser som verst. Ta det som en tillittserklæring. Hun er glad i deg, og hun stoler på deg, derfor tør hun utagere.

Jeg kan forstå at kjæresten gikk. På en måte. Det var nok tungt for ham også. Men uansett hva som skjer, dette er noe hun må gjennom.

Håper hun klarer det, og takk til deg for at du er der for henne.

Klem

Takk for svar.

Dette blir vanskelig, men jeg skal prøve å la henne få rase fra seg. Men det er vanskelig å trøste henne - og jeg tror hu skjønner at no må gjøres, men at hu er redd for å mislykkes. Hu er veldig opptatt av å vise at hu har det bra, og ønsker å gjøre noe. Men så plutselig er det som om alt raser, og hu blir enten kjempe sint og flyr på eller klapper sammen blir redd, gråter som et barn.

Kjæresten har ikke gått fra henne - han har bare tatt litt avstand. Han klarer ikke se at hu har det så vondt. Han sier at det ødlegger han innvendig å se henne sånn. Men han ønsker støtte så godt han kan.

Det som tærer xtra på er at vi er redde for at hu skal ta livet sitt - håper inndelig vi klarer å gi henne et nytt og bedre liv.

[Gjest gamlebarbie]

Takk for svar.

Dette blir vanskelig, men jeg skal prøve å la henne få rase fra seg. Men det er vanskelig å trøste henne - og jeg tror hu skjønner at no må gjøres, men at hu er redd for å mislykkes. Hu er veldig opptatt av å vise at hu har det bra, og ønsker å gjøre noe. Men så plutselig er det som om alt raser, og hu blir enten kjempe sint og flyr på eller klapper sammen blir redd, gråter som et barn.

Kjæresten har ikke gått fra henne - han har bare tatt litt avstand. Han klarer ikke se at hu har det så vondt. Han sier at det ødlegger han innvendig å se henne sånn. Men han ønsker støtte så godt han kan.

Det som tærer xtra på er at vi er redde for at hu skal ta livet sitt - håper inndelig vi klarer å gi henne et nytt og bedre liv.

Hvis dere er redde for at hun skal ta livet av seg, er det en ide å tilkalle en lege. Det er ikke så lett for dem som står på sidelinjen å forstå hvordan en person med så mye smerter inni seg vil reagere på alt. Om han vil prøve, så si at han må få tatt tak i henne og få henne til å forstå at dette ikke blir bedre før hun gjør noe med det. Helst psykiatri. Vet det er mange som nekter det, men det hjelper faktisk. Selv om hun ikke tror på det nå, så gjør det det. JEG nektet plent å gå til psykolog, men da jeg endelig så at jeg måtte, tok det ikke lang tid før ting begynte å bli bedre.

Jeg håper hun vil se selv at dette gjør vondt, ikke bare for henne selv, men også de rundt henne. Om dere er redd for selvmord, ikke la henne være alene.

Beundrer deg som virkelig vil ta tak i dette.

Klem