Hva skjer etterpå?

[Gjest usikker og redd]

Jeg skal nå kanskje bli lagt inn på et psykiatrisk sykehus. Gruer meg innmari. Vet ikke om jeg tør.

Familien min forlanger at jeg skal bli bedre etterpå. Også sier de at etterpå da kan jeg gå ut å få meg venner, og jobbe og klare meg helt på egen hånd. "selvfølgelig blir du frisk" sier de.

Men jeg klarer liksom ikke tro på at jeg kommer til å bli noe bedre. Også føler jeg meg slem hvis jeg ikke blir bedre. Føler liksom at alle forlanger bedring.

Jeg har vært psykisk syk så lenge jeg kan huske, fra barndommen og jeg klarer ikke å tro på at jeg kommer til å bli noe bedre. Har mistet all håp. Siden angsten er liksom en del av meg.

Men jeg kan jo liksom ikke si at jeg har blitt bedre, når jeg ikke har blitt det. Er så redd for hva de sier etterpå. Gruer meg til å komme hjem igjen etterpå. Fordi da tror liksom de at jeg har blitt bedre. Og tenk hvis jeg ikke har blitt noe bedre, da svikter jeg liksom alle.

Er det vanlig å ha det sånn? Hva skjer etter en innlegelse? Etterpå? Dette plager meg veldig, og gjør at jeg blir ekstra redd for sykehuset.

[Gjest neslark]

Kravet fra din familie er selvsagt helt urimelig og nokså tåpelig. Et fokus i behandlingen bør anatgelig være å jobbe med å løsrive deg fra denne typen forventinger. Kanskje har du et for nært forhold til familien din?

[soleil]

Hvis du har fått tilbud om innleggelse så har du nok behov for det! Du får se på det som en investering i egen helse og utvikling! :-)

Hvis du ikke ønsker å bli innlagt, hva er i såfall alternativet?

Når det gjelder din familie så kan de ha godt av å snakke med noen som kan lære dem litt om din psykiske helse og hva som er realistisk å håpe på.

Kanskje kan dere få en time sammen med en behandler på sykehuset når personalet der har blitt kjent med deg?

Det må være slitsomt å være syk samtidig som en har et press på seg til å nå mange mål som andre setter for en. Det beste er antagelig om du kan få satt dine egne mål og å prøve å nå dem i ditt tempo.

Kan hende familien din mener det godt og de ønsker det beste for deg, men at de ikke vet hva det innebærer å slite psykisk?

Lykke til!