Kan jeg vær så snill å få et (professjonelt) svar?

[londoner]

Jeg er så fortvilet om dagen, og ikke greier jeg å fortelle noen som er nær meg om det heller.

Har gått på antidepressiva i 4 år og det går fortsatt veldig opp og ned. Akkurat nå er jeg inne i en veldig tung periode.

Denne sommeren har jeg slitt med en trang til å spise hele tiden. Og jeg går rundt og føler meg skyldig og blir frastøtt av meg selv og mangelen på kontroll.

Sittet og sjekket litt på nettet nå, og uten å virke som en hypokonder, synes jeg mange av symptomene på overspising passer meg. Jeg er ikke overvektig, men har gått opp noen kilo i sommer. Jeg vil bare ha hjelp... er det noen som vet hva man kan gjøre for overspising?

Hørt noe om at noen antidepressiva kan hjelpe? Bruker Citalopram nå, 20mg om dagen. Er det noen medikamenter man kan ta for å senke appetitten. Intet ønske om å ikke spise, men vil spise mer kontrollert. Holde meg til de 5 måltidene om dagen. Følelsen av å ikke ha kontroll over egen kropp tærer på selvfølelsen. Føler meg så svak. Hvorfor greier jeg ikke å høre på stemmen inne i hodet mitt som sier at jeg ikke vil føle meg bedre etter å ha spist?

[Gjest profesjonell pilletriller]

Noen blir bedree av overspising ved hjelp av Cipramil og andre preparater i denne gruppen. Fontex f.e. blir brukt i perioder mot bulimi, og hjelper kanskje da også mot tvangsspising uten oppkast.Cipramil ser da ikke ut til å hjeljpe deg med det. Du sier at det fremdeles svinger mye for deg, og at d nå har det tungt Mange mister matlysten når de er deprimerte, men for noen skjer også det omvendte, en kan spise og spise. Kanskje du trenger andre medisiner eller noen medisiner i tillegg.

Mottar du annen behandling enn medisiner? Kanskje du kunne ha nytte av å gå til samtaler hos fastlegen, psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier. For dette, ta kontakt med fastlegen som kan samtale med deg eller henvise deg videre.

Ellers skal fysisk aktivitet ha svært god effekt mot depresjon. Noe å forsøke hvis du klarer (jeg veit at ut og løpe ikke er det enkleste for en med depresjon og det som følger med).

Lykke til!

[londoner]

Noen blir bedree av overspising ved hjelp av Cipramil og andre preparater i denne gruppen. Fontex f.e. blir brukt i perioder mot bulimi, og hjelper kanskje da også mot tvangsspising uten oppkast.Cipramil ser da ikke ut til å hjeljpe deg med det. Du sier at det fremdeles svinger mye for deg, og at d nå har det tungt Mange mister matlysten når de er deprimerte, men for noen skjer også det omvendte, en kan spise og spise. Kanskje du trenger andre medisiner eller noen medisiner i tillegg.

Mottar du annen behandling enn medisiner? Kanskje du kunne ha nytte av å gå til samtaler hos fastlegen, psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier. For dette, ta kontakt med fastlegen som kan samtale med deg eller henvise deg videre.

Ellers skal fysisk aktivitet ha svært god effekt mot depresjon. Noe å forsøke hvis du klarer (jeg veit at ut og løpe ikke er det enkleste for en med depresjon og det som følger med).

Lykke til!

Nei, dessverre har ikke Cipramil/Citalopram fungert på å dempe appetitten - den har vel egentlig bare økt.

Jeg har gått til psykolog før, men sluttet da jeg flyttet til London i fjor for å studere. Tilbudet er ganske dårlig der borte, som jeg dessverre merket ganske fort.

Jeg har alltid hatt åpen dialog med fastlegen min, og han vet det meste. Tenkte også jeg skulle ringe psykologen min og høre om hun kan snakke med meg i løpet av de to ukene jeg er hjemme nå.

Jeg vet også at fysisk aktivitet kan ha mye og si, og jeg vil så gjerne, men greier ikke. Alt ved meg er blitt "i morgen skal jeg greie det" - både når det gjelder å ikke spise alt jeg kommer over, men også å komme meg ut og bevege meg.

Jeg er så lei av å mislike meg selv, og ikke føle at jeg kontrollerer meg selv. Det kan da ikke være meningen at det skal være sånn..? Skyldfølelsen tar knekken på meg snart.

I tillegg kommer kommentarene fra familie som ikke skjønner at jeg ikke gjør ditt og ikke gjør datt. Skulle tro at de, etter at de fikk vite at jeg er deprimert, skulle forstå. Hvis ikke de som står meg nærmest forstår, hvordan kan da utenforstående vise forståelse?

[Gjest ikke proff]

Er ikke proff.

Men ut fra det jeg har lest lurer jeg på om det kunne være en idé å spørre fastlegen om å få bytte medisin til Aurorix.

mvh