Tankekaos

[Gjest forvirra inne i meg]

Jeg går til en psykiater. Når psykiateren min spør om feks. om jeg tror noen vil forgifte meg. Så svarer jeg nei. Men akkurat når jeg sier nei, så blir jeg usikker på om jeg tror at noen vil forgifte meg. Selv om jeg ikke tror det. Og da ser hun liksom på meg at jeg blir usikker også spør hun igjen. Og da blir jeg bare enda mere forvirra. Også spør hun om jeg snakker sant. Men jeg vet ikke mere. Jeg tror ingen vil forgifte meg.

Eller om hun spør meg om jeg er redd for at noen skal tenne på huset mitt. Og da sier jeg nei. Men samtidig er jeg redd noen skal gjøre det når hun spør om det, og blir enda mere usikker. Jeg vet liksom ikke hva jeg føler.

Hun har også spurt om jeg er engstelig for å gå ute i mørket. Jeg pleier å gå ute på tur når det er mørkt. Jeg sier jeg er redd for mørket, men så blir jeg usikker siden jeg kanskje ikke er redd siden jeg går ut på tur frivillig.

Har også spurt om hun tror noen spionerer på meg. Og da sier jeg kanskje ja. Også blir jeg usikker igjen. Men føler liksom ikke at folk spionerer på meg, bare at de ser på meg. Fordi det gjør de jo. Men kanskje ikke spionerer. Også sier hun ok. Og da blir jeg usikker på hva jeg har sagt. Jeg er så redd hun missforstår meg.

Også tenker jeg på dette hele tiden. Er redd jeg har sagt feil. Føler meg så forvirra. Også sier hun slik hun har forstått det, og da blir jeg enda mere forvirra om det er sånn jeg føler det. Hva skal jeg gjøre? Hva er galt med forvirra meg? Er dette vanlig å ha det sånn? Jeg holder ikke ut dette kaoset?

[Gjest rutangis]

Ta akkurat denne forvirringen opp med psykiateren din, da kan hun hjelpe deg bedre. Foreslår at du skriver ut innlegget ditt her og viser det til henne.

[PieLill]

Du beskriver problemet ditt veldig bra og tydelig i dette innlegget.

Hva med å ta en utskrift å gi det til behandleren din?

Jeg tror det vil hjelpe behandleren din å forstå hvordan du har det, og hvilke problemer som kan oppstå i din kommunikasjon med henne.

mvh