Tar jeg så feil?

[Gjest ærlig talt]

Jeg tror vel ganske sikkert hun ikke hadde respekt for seg selv. Hun hatet seg selv og har jo flere ganger prøvd å ta sitt eget liv.

Jeg har full forståelse for at hun på denne tiden kunne være dypt fortvilet og gjøre ting mot meg som hun ikke ville gjort når hun er frisk. Men så er det jo den usikkerheten jeg også grubler på; var det noe av dette hun gjorde mot meg som hun også kunne gjort hvis hun var frisk?

Jeg forstår ikke helt hvor du vil med dette. Vil du sette henne i bås, for å gjøre det lettere for deg selv å akseptere dine egne følelser?

Sett at hun hadde vært helt ok når hun ikke var deprimert. Hva om hun hadde hatt forventninger og krav til deg som du følte deg overveldet av? Hva om hun hadde hatt problemer med måten du behandlet henne på?

Hva får du ut av å være i en hjelper-rolle? Hadde du taklet at hun hadde vært oppegående, sterk og selvstendig?

[Gjest ærlig talt]

Takk for utdypende og veldig godt svar, PieLill.

Har tenkt veldig mye og slik du sier i begynnelsen; jeg føler kanskje hun lover veldig mye. Hun har jo ingenting å tape på det. Bruker masse tid tankene rundt dette om jeg blir manipulert med og på om hun rett og slett lover for mye. Ser jo at hun er blitt forandret, men hvordan vet jeg at dette er ekte og ikke bare et spill for å få meg tilbake?

Hun trenger ikke være en utspekulert kynisk person, vet du.

Gi det litt tid. Vent og se. Gi litt slakk. La henne finne balansen alene. Så får du nok svar på dine spørsmål, hvis du tør å innse