lurer

[Gjest svak]

hei..

jeg bare lurer.. spiser veldig lite til vanlig og trener ganske mye..

ikke så bra kombinasjon..

men før ble jeg kvalm etter hvert måltid.. så gikk det bort, mens nå er det kommet kvalme igjen, av og til..

har også begynt å kaste opp.. det begynte med at jeg skulle forsøke å spise mer i helga for å prøve å stoppe at foreldrene mine fikk vite noe.. spiste ca 3 måltider om dagen.. trente passelig. men så på søndag så spiste jeg to ganger, kastet opp etter den andre gangen og trente vanvittig mye.. mer enn jeg noen gang har gjort..

nå er jeg blitt litt bekymret, fordi nå føler jeg ver gang jeg spiser noe (som sagt det er ikke mye jeg spiser heller) så må jeg få det opp.. klarer ikke tanken på å ha mat i meg..

er det grunn til å bekymre seg mer eller?? skal snart kontakte bup men vil ikke ha hjelp..

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære svak! Det er all grunn til å være bekymret, når kroppen "ikke vil holde på maten". Det kan være dine tanker og følelser (psykisk) knyttet til mat som er årsak til dette. Det å ha en SF er ofte svært komplisert da psykiske og somatiske (kroppslige) symptomer blir innvolvert. Mange trenger hjelp for å klare å gripe fatt i problemet, innse at de har et problem- håper du har noen du kan snakke med , som du stoler på. Det ser ut for meg at dine foreldre ikke er klar over ditt problem. Ville det være mulig å snakke med dine foreldre om dette- i stedet for å holde det skjult? Foreldre er de som kjenner sine barn best og kan derfor ofte være de beste hjelperne.

[Gjest Turid-tulla]

Håper at du gjør som du skriver du skal, kontakter bup.

Håper du ombestemmer deg, til å ville ta imot den hjelpa du får...og begynner å jobbe med en gang!

Lykke til

[Gjest svak]

Kjære svak! Det er all grunn til å være bekymret, når kroppen "ikke vil holde på maten". Det kan være dine tanker og følelser (psykisk) knyttet til mat som er årsak til dette. Det å ha en SF er ofte svært komplisert da psykiske og somatiske (kroppslige) symptomer blir innvolvert. Mange trenger hjelp for å klare å gripe fatt i problemet, innse at de har et problem- håper du har noen du kan snakke med , som du stoler på. Det ser ut for meg at dine foreldre ikke er klar over ditt problem. Ville det være mulig å snakke med dine foreldre om dette- i stedet for å holde det skjult? Foreldre er de som kjenner sine barn best og kan derfor ofte være de beste hjelperne.

oppkaste er selv på ført

men jeg vil ikke snakke med foreldrene mine om det her, pga jeg vil ikke ha deres hjelp..

jeg ba om at de skulle si det til dem på møtet foreldrene mine var bedt på..

mener det fortsatt..