Mestre hverdagen etter tap

[Gjest ikke undertegnet igjen]

Jeg mistet barnet mitt i 9 mnd. og har det forferdelig akkurat nå. Jeg er usikker på hvordan livet går videre, når alt blir snudd på hodet. Alle planene som fallt i grus og drømmen om babyen og hele fremtiden er forandret. Jeg har følelsen av å miste fotfeste av og til.

Jeg vet at sorgen er en del av livet, men hvordan skal jeg få orden på livet igjen etter sorgen?

[PieLill]

Jeg føler med deg. Det må være forferdelig vondt.

Når jeg har misten noen jeg er glad i, har det hjulpet for meg å tillate meg selv å pendle mellom håp og fortvilelse.

Det er lov å tenke at dette klarer jeg, legge planer, tenke fremover, hygge seg, for så i neste øyeblikk å falle helt sammen. Det er lov å være bunn fortvilet, for så litt etterpå å le og ha det ganske greit. Alt sammen er like ekte, riktig og virkelig. Det er bare veldig store kontraster.

Det handler om å tillate sorgen og smerten samtidig som man griper livet igjen, bit for bit.

Når man pendler slik er ofte sorgen og alt det andre vonde det som domminerer i starten. Men etterhvert får man mer og mer grep på det positive.

I starten kan det være helt umulig å forestille seg at man noen gang får et liv igjen. Men det trenger man ikke å gjøre. En får ta det dag for dag, time for time om så. Etter hvert blir det bedre.

Ønsker deg alt godt. Håper du har mennesker rundt deg som kan gjøre sorgen og tapet lettere å bære.

mvh

[Gjest ikke undertegnet igjen]

Jeg føler med deg. Det må være forferdelig vondt.

Når jeg har misten noen jeg er glad i, har det hjulpet for meg å tillate meg selv å pendle mellom håp og fortvilelse.

Det er lov å tenke at dette klarer jeg, legge planer, tenke fremover, hygge seg, for så i neste øyeblikk å falle helt sammen. Det er lov å være bunn fortvilet, for så litt etterpå å le og ha det ganske greit. Alt sammen er like ekte, riktig og virkelig. Det er bare veldig store kontraster.

Det handler om å tillate sorgen og smerten samtidig som man griper livet igjen, bit for bit.

Når man pendler slik er ofte sorgen og alt det andre vonde det som domminerer i starten. Men etterhvert får man mer og mer grep på det positive.

I starten kan det være helt umulig å forestille seg at man noen gang får et liv igjen. Men det trenger man ikke å gjøre. En får ta det dag for dag, time for time om så. Etter hvert blir det bedre.

Ønsker deg alt godt. Håper du har mennesker rundt deg som kan gjøre sorgen og tapet lettere å bære.

mvh

Tusen takk for godt svar. Jeg skal forsøke å klamre meg fast, men jeg føler at noe aldri blir det samme. Det gjør det kanskje heller ikke, er vel ikke meningen det.

En 'ser' ting på en annen måte ihvertfall.

[PieLill]

Tusen takk for godt svar. Jeg skal forsøke å klamre meg fast, men jeg føler at noe aldri blir det samme. Det gjør det kanskje heller ikke, er vel ikke meningen det.

En 'ser' ting på en annen måte ihvertfall.

Nei, det blir ikke det samme. Du blir ikke helt den samme.

Men du behøver ikke kom ut som mindre enn det du var. Du kan komme ut større.

Din hevn kan være å finne noe positivt å bruke dine dyrekjøpte erfaringer til. Virker kanskje helt fjernt nå.

En dag kjenner du kanskje at disse erfaringene ville du aldri valg. Men når du først har dem kjennes det deilig å kunne bruke dem til noe godt.

klem