pårörende - rettslöse?

[feli]

Min söster har värt alvorlig psykisk syk i 4 år nå. Hun har värt tvangsinnlagt på sykehus flere ganger på grunn av psykoser. Våre foreldre har stilt opp hele veien, og har til og med kjöpt et större hus slik at hun kan bo hjemme. Uten dette hadde det gått mye värre enn hva det har gjort. Problemet er at etter utskrivelse fra sykehuset, der hun ikke fikk noen diagnose, går hun nå til en psykiatrisk poliklinikk. Hun har aldri fått terapi. Det eneste hun får er tid hos legen ved behov for endring av medisin, eller hun får snakke med en sosionom. Hennes tilstand er slik at hun ikke har värt psykotisk på 1 år nå, men hun har periodevis forskjellig personlighet. Dette innebärer at hun visse perioder er veldig energisk og bruker masse penger på kafebesök og diverse. Andre perioder (mestedelen av tiden) er hun meget passiv, og sover stort sett hele dögnet. Hun klarer ikke å utföre små oppgaver som å hjelpe til med å vaske i huset, og mamma må gjöre alt selv. Det er aldri noen som har spurt mamma og pappa hvordan de har det. Når de ringer for å fortelle hvordan situasjonen er hjemme, er dette ikke noe som blir tatt hensyn til. Jeg er selv utdannet sykepleier, og denne situasjonene frustrer meg. Har man ikke som pårörende ved psykisk sykdom spesielle rettigheter når det kommer til taushetsplikt? Når min söster får spörsmål om hvordan hun har det svarer hun alltid at hun har det bra, og ikke noe mer. Er det da ikke viktig å ta i betraktning hva mamma og pappa sier? Hva kan jeg gjöre for å få mer hjelp til min söster? Mamma har måttet begynne på anti-depressiva og situasjonen sliter på forholdet mellom mamma og pappa.

Håper på svar.

Mvh Feli

[PieLill]

Hårreisende behandling.

Etter første september er det fritt sykehusvalg også for psykiatriske pasienter.

Ville det være mulig for din foreldre å få henne inn i et annet og bedre behandlingsopplegg?

Jeg vil også anbefale at du tar kontakt med Mental Helse, ikke hjelpetelefonen, men direkte med sekretariatet.

De vi trolig kunne ha gode innspill å komme med. Dessuten kan de bedre enn enkeltpersoner gi stemme til pasienter og pårørende som opplever slike ting.

mvh

[Gjest Lotus-Or.]

Det er samme taushetsplikt for psykiatriske pasienter som for alle andre. Heldigvis.

Men taushetsplikten er IKKE til hinder for at leger og behandlere hører på hva foreldrene/pårørende sier. Min erfaring er tvert i mot at hjelpeapparatet de siste årene er blitt stadig mer oppmerksomme på å involvere pårørende. De fleste vil nok ønske at dette skjer i et felles møte med behandler, pasient og pårørende. Hvis pasienten nekter kan ikke behandleren kalle inn pårørende til samtale. Men det er ingen lov som forbyr pårørende å selv ta kontakt og fortelle om ting som bekymrer dem.

[Gjest bipolargirl]

Høres ut som om hun er bipolar (manisk depressiv). Dere burde kontakte hennes lege eller behandlere og formidle mistanken om denne diagnosen slik at hun får riktig hjelp. Bipolare kan bli like velfungerende som normale mennesker når de får stemningsstabiliserende medikamenter som litium f.eks. Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen og jeg har den diagnosen og er nå helt frisk med riktig diagnose og medisin. Men det tok tid før de fant det ut.