Noen som har prøvd dette?

[Gjest alternativer]

http://www.helsenytt.no/artikler/mosjon.htm

Hva er i så fall dine erfaringer?

[Gjest Dame55]

Mine erfaringer er meget gode og jeg kjenner meg igjen i det opplegget som er nevnt i artikkelen du henviser til. Det har veldig mye å si på psyken det å være i aktivitet, ha en regelmessig treningsform.Det blir faktisk en nødvendighet etter hvert, noe mangler om jeg ikke får mine økter med mosjon.

Jogging synes jeg er veldig bra, jeg jogger på skogsvei, 2-3 ganger i uka, ca. 5 km. hver gang. Godt å kjenne "pumpa" jobber, jeg blir svett og kondisjonen blir bra. De andre dagene prøver jeg å gå raske turer.

Synes det opplegget i tabellen i artikkelen virker bra, dengang jeg begynte å jogge så gikk og jogga jeg vekselvis en god stund før jeg klarte å jogge hele strekningen. Jeg føler meg så vel etterpå og når man først kommer igang er det ikke noe ork, kroppen trenger dette. Jeg sliter både med fibromyalgi, angst og lett depresjon og må si at det å være i aktivitet har hjulpet meg veldig godt.

Bare prøv....og lykke til!

[namenick]

Har man angst eller depresjoner er det lett å bare bli sittende hjemme, og da blir sykdommen bare verre og verre.

Kjenner to som sitter hjemme 24-7, de får andre til å gå i butikken for seg. For dem handler livet om å makte å komme seg til legen en gang i måneden for nye medisiner.

Jeg skaffet meg hund for mange år siden. Og når man har en Border Collie så må man ut! Jeg går fire turer til dagen, og uten disse turene så hadde jeg kanskje også hatt et så miserabelt liv som de to jeg nevnte her...

En trenger ikke trene hardt for at det hjelper på psyken, bare det å komme seg ut er megaviktig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fysisk trening for angst og depresjon hører ikke til "alternativ medisin", men til vitenskapelig dokumentert "skolemedisin".

[Gjest alternativer]

Fysisk trening for angst og depresjon hører ikke til "alternativ medisin", men til vitenskapelig dokumentert "skolemedisin".

Hvis du tenker på nicket mitt, så betyr ikke det at jeg er for "alternativ-medisin" og mot "skole-medisin". Det betyr mer at jeg er for å vurdere mange alternative veier til målet.:-)

Forskeren som oppgis i linken jeg la ut, er (skolemedisinsk) lege.

"Fysisk trening har en antidepressiv effekt, og medfører like stor reduksjon i depressive symptomer som andre former for behandling (samtalebehandling og antidepressive medisiner)"

Kanskje jeg heller burde spurt: hvor mange av dere har fått tilbud om SSRI, hvor mange har fått tilbud om et mosjonsopplegg? :-)

[ott]

Jeg kan godt skrive under på innholdet i den artikkelen, å sette i gang med trening har hatt enorm effekt for meg.

Selv har jeg slitt med sosial angst siden ungdomsskolen (er nå 22), uten at jeg noensinne har oppsøkt psykolog eller lege for problemet. Jeg har også alltid vært i relativt dårlig form. Ikke feit eller noe sånt, men har aldri vært like god som de andre i skolegymmen og lignende.

I slutten av april bestemte jeg meg for å gjøre noe med begge deler(av diverse grunner), så jeg prøvde meg på en joggetur, noe jeg ikke hadde gjort på to år. Det gikk selvsagt til helvete, så jeg gikk heller over til en daglig gåtur på mellom 1-2 timer. Etter et par uker var det en aktivitet jeg så frem til hver dag, og som ble gjort uansett vær. Når sommeren kom var jeg i såpass mye bedre form at jeg gikk over til en to timers daglig fjelltur i stedet. Nå jogger jeg 5-6 dager i uken i 30-45 minutter, uten en gang å bli spesielt gåen av det. Blir også rastløs hvis jeg av en eller annen grunn må stå over et par dager, så det er tydeligvis temmelig vanedannende.

Effekten på både humør og fysikk var merkbar allerede etter de første par ukene. Ble mindre trett og nedstemt i hverdagen, og det fylte opp ettermiddagene med noe å gjøre i steden for å bli sittende på hybelen hele kvelden.

I løpet av disse 4-5 månedene har effekten som sagt vært enorm. Fysisk har treningen og endring av kosthold (kutta ut brus og snacks) ført til at jeg har gått ned fra 86 til 75 kg, fått god kondis og mer muskler. Jeg er en gutt på 1.70, så jeg har gått fra noe lubben og slapp til 'sånn passe'.

Mentalt har formendringen selvsagt gitt bedre selvtillit, noe jeg ikke akkurat har hatt i overflod tidligere, og sårt trenger. Men jeg har også merket andre ting som ikke helt kan forklares av bedre selvtillit. En del sosiale situasjoner som tidligere ville ført til direkte ubehag, nervøsitet og usikkerhet, og som jeg sannsynligvis ville ha flyktet fra, er plutselig ikke lenger så skremmende. Blir fremdeles usikker og kjenner et behov for å komme meg derifra, men ubehaget(aka angstfølelsen) er nærmest borte. Jeg har også blitt mer fandenivoldsk overfor slike situasjoner. Om det skyldes dagslys og frisk luft eller noe sånt vet jeg ikke. Uansett er det en god følelse at problemet begynner å slippe taket littegrann og at en gjør fremskritt, selv om det fremdeles er et godt stykke igjen.

Siden jeg aldri har vært hos psykolog eller prøvd medisiner, så blir dette vill gjetning, men jeg vil påstå at det å komme i fysisk form og å være i aktivitet har hjulpet meg mer på kortere tid enn hva medisiner og terapi kunne gjort.

Det er vel ikke sikkert at alle får like mye ut av det, men det er absolutt verdt å satse på. I verste fall ender du opp med å komme i bedre form, så det er liksom ikke noe å tape på det.

[Gjest zuuul]

Hvis du tenker på nicket mitt, så betyr ikke det at jeg er for "alternativ-medisin" og mot "skole-medisin". Det betyr mer at jeg er for å vurdere mange alternative veier til målet.:-)

Forskeren som oppgis i linken jeg la ut, er (skolemedisinsk) lege.

"Fysisk trening har en antidepressiv effekt, og medfører like stor reduksjon i depressive symptomer som andre former for behandling (samtalebehandling og antidepressive medisiner)"

Kanskje jeg heller burde spurt: hvor mange av dere har fått tilbud om SSRI, hvor mange har fått tilbud om et mosjonsopplegg? :-)

Det blir sterkt oppfordret å mosjonere og trene. Alle langtidspostene jeg har vært på har eget kort på treningssenter og faste dager vi drar ned dit.