Voldtatt av en bekjent (litt langt)

[Gjest two_to_go]

for to uker siden var jeg på gjenforeningsfest for videregående.Jeg hadde gruet meg en stund for en av guttene jeg gikk sammen med for 6 år siden, var veldig forelsket i meg, men dette var ikke gjensidig.Han forsøkte å voldta meg i gym garderoben da vi gikk sammen på skolen, men jeg klaret å overmanne han og komme meg bort. Jeg har fått god oppfølging og behandling for dette i ettertid, og følte meg såpass sterk til å evt. møte han på denne festen.

Jeg drakk ikke i denne sammenhengen, slik at jeg kunne ha full kontroll over meg selv.

Han som hadde vært forelsket i meg ville ha en dans, men jeg takket nei til dette. Jeg gikk ut på toalettet, for jeg følte meg litt uvel, siden han var pågående. Han fulgte etter meg dit og tvang seg inn, før jeg fikk låst.

Han truet meg med en stor kniv mot halsen; dersom jeg ikke gjorde som han ville, skulle han skjære meg!

Det hele endte med at han fullbyrdet det han hadde begynt på for seks år siden.

Etter dette føles alt falskt, uekte og tomt.

Jeg er i utgangspunktet en ressurssterk og oppegående person, som har hatt samboer de siste fire årene og har en god jobb med mye ansvar.

Nå flyter rotet hjemme og på jobben. Jeg klarer ikke ha sex med samboeren min og jeg takler ikke at han tar på meg mer.

Alt er i ferd med å sprekke og jeg er livredd for han som gjorde dette mot meg.Angrer på at jeg i det hele tatt dro på festen!

Samboeren min vet ingenting om hva som skjedde for seks år siden, da jeg føler at dette ikke har hatt noen innvikrning på vårt forhold; jeg var jo frisk da jeg møtte han.

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal forklare dette for kjærsten. Han er en person som er meget pertentlig og alt skal være perfekt; han liker ikke å snakke om triste følelser...

Bør jeg fortelle alt? Jeg har ikke anmeldt han som gjorde dette. Jeg har heller ikke vært hos legen, noe jeg helst unngår. Men jeg er så nervøs for at jeg skal ha fått noen sykdommer eller i værste fall at jeg er blitt gravid!

Herregud, hvordan skal jeg komme ut av dette?!!

[vaness]

gå til legen, anmeld han om du klarer, snakk med kjæresten din. vær ærlig, fortell alt. folk reagerer ofte annerledes enn vi tror på forhånd. han elsker deg og respekterer deg og vil sannsynligvis ville hjelpe deg med dette. om du ikke takler å ha sex med han må du forklare deg, ellers vil han tro det verste og det vil bli verre enn hvis du forteller ting. hvordan skal han forstå om han ikke vet??

dette høres sikkert fælt og vanskelig ut, men det er ikke verre enn det som skjedde den kvelden, tro meg, jeg vet hva du går igjennom akkurat nå!

få en sykemelding av legen din om du føler du trenger det og ta den tiden du trenger. om du ikke orker si noe til legen, skriv det på en lapp og gi han\henne..

du er sterk, det vet du..

bruk styrken din nå.. ikke fortreng dette, det blir ikke bedre da..

lykke til!!

syns du har kommet langt allerede som tør skrive det her!!

[Gjest two_to_go]

gå til legen, anmeld han om du klarer, snakk med kjæresten din. vær ærlig, fortell alt. folk reagerer ofte annerledes enn vi tror på forhånd. han elsker deg og respekterer deg og vil sannsynligvis ville hjelpe deg med dette. om du ikke takler å ha sex med han må du forklare deg, ellers vil han tro det verste og det vil bli verre enn hvis du forteller ting. hvordan skal han forstå om han ikke vet??

dette høres sikkert fælt og vanskelig ut, men det er ikke verre enn det som skjedde den kvelden, tro meg, jeg vet hva du går igjennom akkurat nå!

få en sykemelding av legen din om du føler du trenger det og ta den tiden du trenger. om du ikke orker si noe til legen, skriv det på en lapp og gi han\henne..

du er sterk, det vet du..

bruk styrken din nå.. ikke fortreng dette, det blir ikke bedre da..

lykke til!!

syns du har kommet langt allerede som tør skrive det her!!

Takk skal du ha for oppmuntring og støtte! Jeg føler et visst ansvar overfor kjærsten min; jeg bør jo gå til lege og få sjekket dette.

Jeg kan aldri anmelde, jeg klarer ikke. Jeg har ikke engang lyst på hevn! Trodde ikke det var mulig å føle slik, når man er urettferdig behandlet. Det er vel naturlig å ville "ta igjen"? Men jeg er mest redd og lei meg...

[Anniken79]

Takk skal du ha for oppmuntring og støtte! Jeg føler et visst ansvar overfor kjærsten min; jeg bør jo gå til lege og få sjekket dette.

Jeg kan aldri anmelde, jeg klarer ikke. Jeg har ikke engang lyst på hevn! Trodde ikke det var mulig å føle slik, når man er urettferdig behandlet. Det er vel naturlig å ville "ta igjen"? Men jeg er mest redd og lei meg...

Hei! Å ikke føle sinne eller hevnlyst er helt normalt etter en voldtekt. Det gikk mange år før jeg klarte å føle sinnet og rette det der det hørte hjemme. Det er på en måte en del av det forsvarsverket vi mennesker har mot vonde ting. Å anmelde er noe du skal gjøre hvis det føles rett for deg. Hvis det ikke føles rett og du føler du ikke klarer det kan du legge den tanken til side, ihvertfall foreløpig og kanskje alltid. Men det er kjempeviktig, både for din egen del og for samboeren din sin del at du klarer å gå til legen og ar du får bearbeidet det du har opplevd. Jeg vet at det er tøft å skulle fortelle, å gå til lege, å snakke om det. Men jeg angrer ikke en dag på at jeg fikk gjort det. Ikke vent i ti år slik jeg gjorde, da blir det bare så mye, mye vanskeligere. Og så er det så vanskelig for de rundt deg å forstå når de ikke vet. Prøv å tenke på at når noen rundt deg vet kan de være sterke støttespillere for deg og hjelpe deg igjennom det som er vondt og vanskelig. Ønsker deg masse lykke til. Som Vaness skriver, du er sterk - du klarer det! Styrkeklem