Håper noen kan hjelpe her inne.

10. september 2004

Nå skal jeg prøve legge frem hele problemet mitt her.

Jeg har diagnosen Manisk depresiv,tar litium og lamictal.Har sluttet og begynt mange ganger på medisinene men nå har jeg vel tatt dem ei stund.Har en del sinneutbrudd,og depresjonsutbrudd som kommer bare av bittelitt stress,i perioder ønsker jeg bare dø,har så vondt inni meg.Har fått vival av og til som har hjulpet meg å slappet av,men føler ikke de hjelper så godt lengre.Går med klump i brystet av og til også dette er ikke godt.Alt dette er fustrerende for både meg og saqmboeren min han vet ikke hva han skal gjøre.Og jeg vet ikke hvordan jeg helt skal forholde meg til legen er redd for viss jeg forteller om mine problem at han skal tenke jeg bare er for å få piller eller klage:(Alt dette er ganske vanskelig,lurer på hvorfor ikke tablettene hjelper og om det er noe annet som kan hjelpe mot de høye vonde toppene mine utenom vival,noen andre som liksom hjelper med en gang jeg tar dem nesten??

Kan litsium slutte å virke??

Noen som vet hvordan jeg skal forholde meg til legen med tanke på beroligne så kan hjelpe i disse turene,uten at han skal tenke at jeg bare er ute etter å klage eller få sterke tabletter for det er jeg ikke men jeg vet det hjelper meg:(.

Håper ikke dette var alt for langt for dere.

Takker på forhånd for svar!

11. september 2004

Jeg bruker de medisinene og har den diagnosen og jeg hadde det slik som du når jeg avogtil ikke tok dem, eller tok dem i perioder og sluttet og tok dem igjen, og lot være å ta dem en helg og begynner igjen på mandag etc etc etc.

Ta dem hele tia! Ta jevnlige blodprøver for å se at du har riktig dose til deg(den kan forandre seg og du kanhende må skifte dose).

Jeg gjør dette og har for første gang på 3 år ikke konstante nedturer der alt er så vondt inni meg at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare meg et minutt til med den smerten. Har vært fri for smerte i 2 mnd nå.

11. september 2004

Jeg bruker de medisinene og har den diagnosen og jeg hadde det slik som du når jeg avogtil ikke tok dem, eller tok dem i perioder og sluttet og tok dem igjen, og lot være å ta dem en helg og begynner igjen på mandag etc etc etc.

Ta dem hele tia! Ta jevnlige blodprøver for å se at du har riktig dose til deg(den kan forandre seg og du kanhende må skifte dose).

Jeg gjør dette og har for første gang på 3 år ikke konstante nedturer der alt er så vondt inni meg at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare meg et minutt til med den smerten. Har vært fri for smerte i 2 mnd nå.

Hei.

Jeg bare lurer på hva som karakteriserer sykdommen manisk depresiv.

Min far og storesøster har denne sykdommen, og jeg har lest at det er arvelig,men hvis man er klar over tendensene og "passer seg litt", så kan man slippe sykdommen.

Jeg er ikke manisk depresiv, men når jeg ser søsteren min som har fått det nå det siste året, så blir jeg litt redd for at det kan skje med meg.

Hvordan kan det bare dukke opp slik? Er det at man fortrenger følelser?

Er det at man sitter mye inne og ikke har særlig med nære venner?

Jeg har sett faren min deprimert.. han sier ikka annet enn "ja, nei, vet ikke" over en tremåneders periode, og plutselig er han i så godt humør at han ler så han gråter.

Hva kommer denne sykdommen av??

Jeg kan ikke snakke med søsteren min om dette, for hun lar ingen komme inn på seg på den måten.

Pappa nytter det ikke å snakke med..

Og jeg er veldig nysgjerrig på denne sykdommen, sett innvendig fra.

Er grunnene til at dere blir deprimert fordi det hele begynte med å fortrenge og "stenge ute", eller er det noe som kommer uten at man kan noe for det i det hele tatt?

Takker for svar!