Trenger en (profesjonell) løsning!!

[snart alene]

Jeg er ei jente som for en stund siden ble sammen med en utrolig herlig gutt. Den første mnd gikk det greit, men etter hvert som jeg fikk følelser for han kom angsten. Jeg blir så redd for å ikke være bra nok at jeg forandrer meg fra å være en sterk, glad og positiv jente, til usikker, svak og redd. Jeg er i forsvar hele tiden, og starter krangler med han og gråter masse. Ingenting av dette er hans feil, da han er snill mot meg og prøver å forstå meg. Da jeg var yngre var jeg sammen med en som ikke behandlet meg bra. Etter dette forholdet har jeg ikke klart å holde på et forhold fordi jeg aldri klarer å føle meg trygg på en kjæreste. Jeg mister meg selv. Guttene gir til slutt opp da de ser det ikke nytter. Selvtilliten blir lav og jeg analyserer alt som han sier. Jeg får et enormt kontrollbehov og jeg setter vanvittige høye krav til meg selv i forholdet. Det har nå gått så langt at jeg har valgt å gjøre det slutt med kjæresten min selv om jeg elsker han. Han er sliten og lei han også, og savner den jenta han ble forelsket i.( ikke den han har sett den siste mnd) Han sier han trenger litt tid for seg selv, men muligheten er der for at vi kan bli sammen igjen; noe jeg ønsker mer enn alt.

Hvordan klarer man å slippe taket, stole 100 % på kjæresten sin? Er så forferdelig redd for å slippe noen inn... Hjelp meg, vær så snill!!!

[Siggy1365380318]

Nå kan ikke jeg gi deg noen profesjonell løsning..

MEN jeg kan være et medmenneske du kan lene deg inntil. Jeg kan stryke kinnet ditt, og tørke tårene dine...

Jeg kan være her for deg, om du vil "snakke" med meg...

Du skriver mye og tett og inni dette leser jeg om et menneske som mangler en del i sitt liv. Trygghet til å være deg selv? Tillit og forståelse, slik at du kan si hva du mener og tenker uten å bli oppfattet som et problem...

De fleste av oss har noen erfaringer i ryggsekken som ikke er noe særlig gode å bære på. MEN de er der, og det er opp til deg hvordan du bærer dine erfaringer. Jeg har omsider funnet ut litt om hvordan jeg vil bære mine.

Det er ikke lett å innse, heller ikke lett å se selv eller gjøre noe med....

Kan det være en ide og se deg selv i speilet og si høyt og tydelig at du er verdifull? Du er viktig for vår verden og du er vakker! Si det mange ganger, kanskje får du frem et smil hos den du ser i speilet der?

Kan det være lurt å ta en pause i et forhold, som kanskje ikke er bygget på 2 personers behov og forventninger?

Vet ikke... bare sitter her å grubler på dine ord.

LYKKE TIL og la meg gjerne får vite hvordan du har det.

KLEMZ

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En profesjonell løsning må vel være at du søker hjelp hos en psykolog for å endre på din negative måte å tenke på.

[snart alene]

Nå kan ikke jeg gi deg noen profesjonell løsning..

MEN jeg kan være et medmenneske du kan lene deg inntil. Jeg kan stryke kinnet ditt, og tørke tårene dine...

Jeg kan være her for deg, om du vil "snakke" med meg...

Du skriver mye og tett og inni dette leser jeg om et menneske som mangler en del i sitt liv. Trygghet til å være deg selv? Tillit og forståelse, slik at du kan si hva du mener og tenker uten å bli oppfattet som et problem...

De fleste av oss har noen erfaringer i ryggsekken som ikke er noe særlig gode å bære på. MEN de er der, og det er opp til deg hvordan du bærer dine erfaringer. Jeg har omsider funnet ut litt om hvordan jeg vil bære mine.

Det er ikke lett å innse, heller ikke lett å se selv eller gjøre noe med....

Kan det være en ide og se deg selv i speilet og si høyt og tydelig at du er verdifull? Du er viktig for vår verden og du er vakker! Si det mange ganger, kanskje får du frem et smil hos den du ser i speilet der?

Kan det være lurt å ta en pause i et forhold, som kanskje ikke er bygget på 2 personers behov og forventninger?

Vet ikke... bare sitter her å grubler på dine ord.

LYKKE TIL og la meg gjerne får vite hvordan du har det.

KLEMZ

Til Siggy.

Ja det er nok en del som mangler i meg, problemet er at når jeg ikke er sammen med noen har jeg masse selvtillit og føler meg bra nok. Problemet kommer altid når jeg er i et forhold. Jeg har til tider tenkt at jeg aldri skal bli sammen med noen, men synes egentlig ikke at dette er løsningen heller.

Jeg drømmer om å være i ett forhold der jeg kan bli respektert for den jeg er og føle meg trygg på at den jeg er sammen med elsker meg for den jeg er.

Når jeg nå endelig har funnet den personen, sliter jeg så med å innse det at jeg kan være trygg og at han er sammen med meg for at jeg er meg og at han elsker meg. Det er akkurat som om jeg går i vranglås. Han sa det at han endelig hadde funnet jenta han ville gifte seg med, men det går ikke inn hos meg. Jeg ser jeg burde føle meg trygg, men klarer ikke.

Jeg ser også at løsningen er å klare å stole så mye på han at jeg kan gi av hele den pesonen jeg er uten frykten for å dummme meg ut eller ikke være bra nok.

Jeg skal møte han i kveld, som venner. Han trenger litt tid for å se hva han vil. Skjønner godt at han ikke orker å være sammen med ei jente som aldri er glad lenger. Jeg har snakket med han om problemet og at jeg er villig til å jobbe hardt for å finne meg selv igjen. Vet at hvis jeg mister han så mister jeg en flott gutt. Det verste er at det er min feil, han føler at uansett hva han gjør for meg så hjelper det ikke og han sier at hen føler det som om han ødelegger meg.

Jeg skal ha han tilbake og få det til å fungere!!!

[Siggy1365380318]

Til Siggy.

Ja det er nok en del som mangler i meg, problemet er at når jeg ikke er sammen med noen har jeg masse selvtillit og føler meg bra nok. Problemet kommer altid når jeg er i et forhold. Jeg har til tider tenkt at jeg aldri skal bli sammen med noen, men synes egentlig ikke at dette er løsningen heller.

Jeg drømmer om å være i ett forhold der jeg kan bli respektert for den jeg er og føle meg trygg på at den jeg er sammen med elsker meg for den jeg er.

Når jeg nå endelig har funnet den personen, sliter jeg så med å innse det at jeg kan være trygg og at han er sammen med meg for at jeg er meg og at han elsker meg. Det er akkurat som om jeg går i vranglås. Han sa det at han endelig hadde funnet jenta han ville gifte seg med, men det går ikke inn hos meg. Jeg ser jeg burde føle meg trygg, men klarer ikke.

Jeg ser også at løsningen er å klare å stole så mye på han at jeg kan gi av hele den pesonen jeg er uten frykten for å dummme meg ut eller ikke være bra nok.

Jeg skal møte han i kveld, som venner. Han trenger litt tid for å se hva han vil. Skjønner godt at han ikke orker å være sammen med ei jente som aldri er glad lenger. Jeg har snakket med han om problemet og at jeg er villig til å jobbe hardt for å finne meg selv igjen. Vet at hvis jeg mister han så mister jeg en flott gutt. Det verste er at det er min feil, han føler at uansett hva han gjør for meg så hjelper det ikke og han sier at hen føler det som om han ødelegger meg.

Jeg skal ha han tilbake og få det til å fungere!!!

DU er VERDIFULL!!

Stol på deg selv, det kan hende det er magefølelsen din som prøver å si deg noe.. HAr du lyttet til den?

Håper det har vært greit å møte han i dag.

Det vil aldri være lett å møte et annet menneske når en selv føler en ikke strekker til.

Jeg håper han ikke leker med deg og lar deg forstå at hans problem er deg... Kanskje er egentlig hans problem han selv...

Men jeg ønsker deg lykke til - og vil du - er jeg her..

KLEMZ