Er det normalt?

[Gjest lurerpåd]

Er det normalt for et barn å måtte beskytte voksne og alltid passe på at det ikke skjer noe galt med noen av de andre i familien, samtidig som det aldri blir snakket om hverken innad eller utad at det er noen problemer, som om det ikke eksisterte noe problem?

Er det vanlig barneoppdragelse å for eksempel ha kontroll ved å ikke la barnet få gå ut hvis det har gjort noe galt, og bli holdt fast ved fysisk makt? Eller bli sendt bort til en slektning når det blir for mye for foreldrene? Er det normalt hvis barnet blir redd og trist av dette, eller betyr det bare at det er et overfølsomt barn som tåler lite og ikke har klart å tilpasse seg?

[Gjest Elise72]

Dette var en trist historie syntes jeg. Jeg er barnevernspedagog, og vet at det er mye som er normalt. Men jeg tror ikke dette barnet eller barna har det helt greit. Barn skal ikke være engstelige for at det skal hende familien sin noe, den skal de voksne passe på, barna skal ha nok med å vokse og lære gjennom lek og små oppgaver. Barna skal være trygge ute og vite at de voksne har kontroll hjemme.Man bør alltid snakke med barna om det som skjer, det hemmelige er som regel verre enn virkeligheten og mye mer skremmende for barn.

Men desverre er det ikke alltid slik. Videre skal man i utgangspunktet ikke holde barn, men det er jo relativt, en liten unge vil man jo alltid holde fast i f.eks. fanget når de plutselig kaster ting el.l. eller er svært sinte. På større barn vil man snakke med dem, men i psykiatrien - med veldig utagerende barn, vil man holde dem for å beskytte dem eller de rundt dem dersom de er til skade for seg selv eller andre. Men der blir det gjort av profesjonelle som er opptatt av å vise barnet at dette er for å trygge barnet, og at de voksne ikke er sinte. De viser mye omsorg i holdingen, og snakker rolig til barnet. Avstraffelser som du nevner å ikke å få gå ut, er vansklig å si noe om, for hver enkelt finner sin måte, men er det overdrivelser, eller ofte ol.l er jo dette også feil. En må jo bruke sunn fornuft i forhold til alder og forventninger.

Dette/disse barnet/a blir jo selvfølgelig utrygge av å ikke få vite, men samtidig måtte ha voksent ansvar. De er mellom barken og veden, med de få kunnskapene/erfaringene et barn har. Disse barna er ikke overfølsomme tenker jeg men reagerer slik de kan på sine omstendigheter.

Jeg går utifra at du "kjenner" noen som har disse oppdragelsesmåtene som du reagerer på og som du synes er vondt å se på. Håper du kan gi være et godt forbilde, der du viser hva du tenker er bra, både til voksen og liten. Det ligger veldig mye god læring i observasjon, og så blir de ikke ydmyket eller "hva tror du at du vet" holdninger. Vær overtydelig i hva du gjør og lykke til