Omvendt selvbilde

[Gjest omvendt]

Hei,

Jeg ber om at noen her svarer meg, da det er viktig for meg å få noen å tilbakemeldinger.

Jeg er en ung kvinne på 30 år, som har det stort sett veldig bra i livet. Jeg har en fantastisk kjæreste,god jobb og gode venner og familie.

Men likevel sliter jeg - med selvbildet mitt. Jeg har i alle år fått høre at jeg er en pen jente, og jeg har visstnok "draget" på guttene...

(Nå sier jeg det bare som det er, så får dere heller kalle meg innbilsk hvis dere har glede av det...)..

Saken er den at jeg har dager i livet mitt ( i gjennomsnitt to dager i uken) der jeg ser meg selv i speilet og syns jeg er direkte stygg. Jeg finnes ikke flott i egne øyne. Jeg ser bare ekstra kilo, trøtte øyne, sliten holdning, hud etc etc...Disse dagene rammes jeg også av noe sjalusi, men som jeg har jobbet aktivt med og nå har nokså bra under kontroll (dvs. tar den ikke ut på kjæresten, samt at det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg kjenner på det).

De dagene jeg har det som jeg beskriver, gråter jeg mye. Jeg kan også finne på å krangle med egne foreldre hvis de skulle finne på å se de syns jeger så vakker (noe de forteller meg av og til)...Jeg er da bombesikker på at de lyver for meg.

De andre dagene i livet mitt, ser jeg på meg selv som en gjennomsnittsjente. Jeg syns de aller fleste generelt er penere enn meg, men jeg liker iallefall innsiden min. Den er jeg stolt av.

Jeg har blitt spurt om å jobbe som modell og jeg hører jo folk sier jeg er flott. men hva så når jeg ikke klarer ta det til meg?

Er dette en form for diagnose? Så et program på tv for et års tid siden, om en jente som hadde en eller annen slags "omvendt selvbilde" og det var et navn på diagnosen...

jeg tror ikke jeg er så hardt rammet. Ei heller er jeg av typen anorektisk som syns jeg ser tykk ut, mens jeg egentlig er syltynn. Det er ikke det dette går på. Det går på helheten. Har ikke problemer overhode med vekt etc. Er verken for tykk el for tynn.

Vel, hva er dette og hva kan jeg gjøre med det??

Håper på svar! Takk :-)

[mariex]

Høres ut for meg som du er redd for å ikke være pen nok, og at enkelte dager tar den følelsen over.Hvis du er glad i deg selv på "innsiden" er jo det det viktigste.Kanskje det er slik at i og med at du får så mange fine komplimenter for utseende ditt,at du er redd for å ikke "leve opp til det?"

[Bugge1365380662]

Hei!

Det er forskjell på selvtillit og selvfølelse.Selvtilliten din forteller deg det du og omverdenen vet,at mange mennesker opplever deg som attraktiv.Men så var det selvfølelsen da.Det er det du føler rundt deg selv.Den trenger ikke samsvare i det hele tatt med det du vet om deg selv,mens andre dager er skillet mellom dette ikke så skarpt.Å bygge opp selvfølelsen er ikke så lett,hvis det ikke skjedde på en naturlig og god måte fra barnsben av.Jesper Juul skriver i en av sine bøker om at det er viktig med noen(foresatte) som er genuint opptatt av barnets indre verden,av hvordan barnet har det i ulike situasjoner,for å bygge en god selvfølelse.Uten det vil ikke ros nødvendigvis få den rette og tilsiktede virkningen.

Jeg kjenner meg godt igjen i problemstillingen din.Jeg får også høre at utseendet mitt er bra,men som oftest føler jeg det totalt motsatte.Ja,jeg kan endog føle meg så motbydelig at jeg ikke orker å bli tatt på.Samtidig forstår jeg at jeg ikke kan sitte sammen med en venninnegjeng og klage over utseendet og bare ta hensyn til det jeg føler.Da kan jeg såre andre mennesker.Da må jeg bruke min viten,selv om det strider aldri så mye mot mine følelser.

Jeg tror ikke du har denne diagnosen du hentyder til,uten at jeg er ekspert.Men du må jobbe med å få et større samsvar mellom følelser og fornuft.Det må jeg også,og det er ikke gjort i en håndvending.

Du får vurdere hvor mye dette har innvirkning på ditt liv,og søke hjelp hos terapeut hvis du ønsker å ta tak i dette.Lykke til og vennlig hilsen bugge.

[Gjest Timari]

på engelsk kalles det body dysmorphic disorder. den finnes i flere former. Noen er overbevist om at de er stygge, andre vil gjerne fjerne kroppsdeler for å føle seg "hel" om dette problemet er så omfattende at det hindrer deg i det daglige liv så ville jeg tro at du hadde trekk av dette syndromet.

men så det er sagt, det er ikke noe feil med å være misfornøyd med sitt eget utsende selv om andre synes du er pen. Men det er hvor mye tid og krefter du bruker på dette som er avgjørende