Gå til innhold

NHD: To SSRI-tilfeller


Gjest alternativer

Anbefalte innlegg

Gjest alternativer

Hei igjen,

Et eksempel som kanskje kan illustrere viktigheten av en god beslutningsprosess:

A har en psykisk lidelse som statistisk sett blir godt hjulpet av SSRI. Men A er veldig redd for bivirkninger og kvier seg derfor veldig for å ta SSRI. Legen sier at hun må ta SSRI for å få sykemelding, og presser henne også på andre måter som A opplever som nedverdigende. A tar da SSRI.

B har akkurat samme lidelse og akkurat samme grad av SSRI-skepsis. Hennes lege velger en grundig, nøktern, respektfull prosess med fakta, for-og-imot argumenter og understreker at B må velge selv. B velger da under tvil SSRI.

Nå er både A og B uheldige, de får begge kraftige, langvarige bivirkninger. Min mening er at A da vil slite mye mer psykisk enn B, og generelt få det mye verre enn B.

Er du enig eller uenig i dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Bruker Cipramil av egen vilje uten bibirkning

Jeg trur at A vil rette sinne mot legen og B mot seg selv. Kanskje mister A tilliten til helsevesenet, noe som er dumt hvis han fremdeles skulle ha behov for hjelp fra slike instanser. Jeg har i alle fall mest sansen for legen til pasient B, tenkte jeg i første omgang. Men det er vel enda dummere kanskje, å miste tilliten til seg selv..

Selv ville jeg foretrekke en mellomting, der legen kunne komme med anbefalinger, men uten å direkte presse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

1. Jeg anbefaler kun terapiformer. Jeg lar det være opp til pasienten å velge. En hver må ta ansvar for sitt liv.

2. Valget bør være fritt så lenge en tar ansvar for seg selv. Om en ønsker å bli forsørget av andre/at andre skal betale for en som ved sykemelding og trygd, kan en ikke stå helt fritt til å velge å fortsette å være syk eller å motta den behandling som er dokumentert å være mest effektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Jeg anbefaler kun terapiformer. Jeg lar det være opp til pasienten å velge. En hver må ta ansvar for sitt liv.

2. Valget bør være fritt så lenge en tar ansvar for seg selv. Om en ønsker å bli forsørget av andre/at andre skal betale for en som ved sykemelding og trygd, kan en ikke stå helt fritt til å velge å fortsette å være syk eller å motta den behandling som er dokumentert å være mest effektiv.

Økonomisk tvangsmedisinering med andre ord.

Jeg mener at kostnytte-effekten ved bruk av SSRI er så vidt usikker at det blir feil å tvinge mennesker.

Dessuten er de negative bivrikningene av tvang ofte så store at de ville kunne oppheve eventuelle positive effektene av et SSRI.

Det er dessuten ødeleggende for pasientens tillit til helsevesnet.

Hvor mange vil i en slik situasjon late som de er enige, gå på apoteket å hente ut medisiner, gå hjem å hive dem i do, og deretter tilbake til legen og si at de ikke virker?

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økonomisk tvangsmedisinering med andre ord.

Jeg mener at kostnytte-effekten ved bruk av SSRI er så vidt usikker at det blir feil å tvinge mennesker.

Dessuten er de negative bivrikningene av tvang ofte så store at de ville kunne oppheve eventuelle positive effektene av et SSRI.

Det er dessuten ødeleggende for pasientens tillit til helsevesnet.

Hvor mange vil i en slik situasjon late som de er enige, gå på apoteket å hente ut medisiner, gå hjem å hive dem i do, og deretter tilbake til legen og si at de ikke virker?

mvh

Godt poeng. I et slikt tilfelle vil også all compliance (pasientens sammarbeidsvillighet) forsvinne i dass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bivrikninger og ettervirkninger

Jeg trur at A vil rette sinne mot legen og B mot seg selv. Kanskje mister A tilliten til helsevesenet, noe som er dumt hvis han fremdeles skulle ha behov for hjelp fra slike instanser. Jeg har i alle fall mest sansen for legen til pasient B, tenkte jeg i første omgang. Men det er vel enda dummere kanskje, å miste tilliten til seg selv..

Selv ville jeg foretrekke en mellomting, der legen kunne komme med anbefalinger, men uten å direkte presse..

Jeg prøvde AD helt frivillig etter sterk anbefaling fra lege. Legen gav meg god tid til å bli fortrolig med tanken. Altså ingen tvang.

Jeg fikk kraftige bivirkninger og ettervirkninger i ca 6 mndr. Disse fysiske ettervirkningene reduserte min arbeidsevne.

Jeg var ikke sint på hverken legen eller meg selv. Det var gjennomtenkt på forhånd og frivillig. Slikt kan skje. Jeg prøvde og det var ikke noe for meg. Uflaks.

Jeg blir sint på leger og legemiddelindustri som bagatelliserer bivirkninger og ettervirkninger. Og de som latterliggjør mennesker som er skeptiske. Jeg blir opprørt over at mennesker kan bli tvunget og presset til å ta en slik sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt poeng. I et slikt tilfelle vil også all compliance (pasientens sammarbeidsvillighet) forsvinne i dass.

Denne type tvang forgår dessuten i det skjulte, uten noen form for lovregulering.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rutangis netu

1. Jeg anbefaler kun terapiformer. Jeg lar det være opp til pasienten å velge. En hver må ta ansvar for sitt liv.

2. Valget bør være fritt så lenge en tar ansvar for seg selv. Om en ønsker å bli forsørget av andre/at andre skal betale for en som ved sykemelding og trygd, kan en ikke stå helt fritt til å velge å fortsette å være syk eller å motta den behandling som er dokumentert å være mest effektiv.

'Velge å fortsatt være syk'???????????????

Unnskyld meg, men hvordan er det du tenker?

Tror du en psyksisk syk eller kronisk syk person bare kan VELGE å bli frisk og ikke belaste samfunnet via sykmelding/trygd du da heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bitter på systemet

Jeg var en A! Ble truet til å bruke SSRI for å få sykmelding. SElv om jeg gikk i terapi ved siden av. Skulle gjerne anmeldt legen, men orker ikke! Jeg ble ødelagt av bivirkninger. Ble smellfeit, mistet sexlysten og fikk angst som resultat av medisineringen. I utgangspunktet var jeg sykmeldt pga utbrenthet ved sykdom i familien. Sto på og var på vakt døgnet rundt i et par år. Klart jeg ble skutt av det! Helt naturlig og ikke noe en behøvde tvangsmedisineres for. Skulle bare fått noen måneder til å komme meg på i fred og ro. Istedet ble jeg pisket fra måned til måned og nærmest hundset fordi jeg ikke orket gå tilbake til jobben. Dermed ble jeg truet til SSRI, kunne ikke unnvære sykmelding, så jeg MÅTTE, sliten som jeg var, bare gjøre som legen sa. Med det som resultat at jeg aldri kom meg på bena og fikk mange nye plager isteden. I dag er jeg ufør. Det tror jeg det var systemet som ordnet. Hadde jeg sluppet all dritten med SSRI så hadde jeg antageligvis vært i halv jobb idag.

I dag har jeg en B-lege. Hadde jeg bare fått han først, så hadde nok livet mitt vært annerledes. Og familiens liv også. For det er ikke bare mitt liv de har ødelagt. De har fratatt barna mine en fungerende forelder. Og mannen min en kone som er frisk og kan delta i familielivet på normal måte. Og ikke minst er jeg fratatt min arbeidsevne og min gode økonomi.

Har håp om at jeg skal kunne komme i jobb igjen, har bare tidsbegrenset ufør, men jeg skal være nøye på hvilken lege jeg har tillit til. Det er iallefall helt sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest alternativer

Denne type tvang forgår dessuten i det skjulte, uten noen form for lovregulering.

mvh

Et veldig viktig poeng!

Noen fortalte meg at det fins et vedtak i trygderetten (eller var det på et fylkestrygdekontor?) at man kan nekte å ta medisiner med alvorlige bivirkninger, selv om risikoen er liten. Altså nekte, og likevel beholde sykepenger/trygd. Nettopp fordi trygdeetaten ikke har rett til å påføre folk økte lidelser.

Likevel fins det masse "A-leger" som mener de driver lovlig og vitenskapelig. Veldig interessant at så sentral helse- og forbrukerjus er så sprikende, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Velge å fortsatt være syk'???????????????

Unnskyld meg, men hvordan er det du tenker?

Tror du en psyksisk syk eller kronisk syk person bare kan VELGE å bli frisk og ikke belaste samfunnet via sykmelding/trygd du da heller?

'Velge å fortsatt være syk'???

Dette er desverre tonen i mange av svarene fra denne psykiateren i dette forumet.

Men han har tydeligvis mange 'tilgengere' her, for det er alltid endel sterke forsvarsinnlegg for NHD etter at noen prøver å kritisere svarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest alternativer

1. Jeg anbefaler kun terapiformer. Jeg lar det være opp til pasienten å velge. En hver må ta ansvar for sitt liv.

2. Valget bør være fritt så lenge en tar ansvar for seg selv. Om en ønsker å bli forsørget av andre/at andre skal betale for en som ved sykemelding og trygd, kan en ikke stå helt fritt til å velge å fortsette å være syk eller å motta den behandling som er dokumentert å være mest effektiv.

Titanic var sin tids vitenskapelige mesterverk. Alt kunne den klare. Bare en enkelt ting var den ikke konstruert for: møte med isfjell. Hadde rederiet sendt den alle andre steder, ville Titanic blitt en dundrende suksess. Men den gang ei.

Hvis noen i dag bygget en Titanic-kopi, lastet den med passasjerer og sendte den opp blant isfjell, ville det vært en skandale, og de ansvarlige ville blitt saksøkt. Enhver skipsingeniør kan regne ut at det ikke vil gå bra. Pussig, hva? Den gang vitenskapelig, i dag uvitenskapelig. Uten at fysikkens lover er endret i mellomtiden. Hva kan endringen skyldes?

SSRI er vår tids vitenskapelige mesterverk. Den utretter mirakler for mange mennesker. Men noen mennesker har kropper med ”isfjell” som SSRI ikke er konstruert for. Det går til dels veldig galt.

Likevel tvangssendes hver dag mennesker med SSRI-Titanic mot det Forjettede Land. Mange får en fantastisk reise i smult farvann. Men noen havner dessverre blant isfjell, havarerer og svømmer så godt de kan i isvannet.

Det interessante er at legene som sender folk opp blant isfjellene ikke synes de gjør noe galt. Og vi vil aldri få ”SSRI-Titanic”, katastrofefilmen som kunne vekke dem opp, for passasjerene HAVARERER ENKELTVIS, EN OG EN. Isvannet synes ikke utenpå, heller.

Går ”vitenskapen” framover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bivrikninger og ettervirkninger

Jeg prøvde AD helt frivillig etter sterk anbefaling fra lege. Legen gav meg god tid til å bli fortrolig med tanken. Altså ingen tvang.

Jeg fikk kraftige bivirkninger og ettervirkninger i ca 6 mndr. Disse fysiske ettervirkningene reduserte min arbeidsevne.

Jeg var ikke sint på hverken legen eller meg selv. Det var gjennomtenkt på forhånd og frivillig. Slikt kan skje. Jeg prøvde og det var ikke noe for meg. Uflaks.

Jeg blir sint på leger og legemiddelindustri som bagatelliserer bivirkninger og ettervirkninger. Og de som latterliggjør mennesker som er skeptiske. Jeg blir opprørt over at mennesker kan bli tvunget og presset til å ta en slik sjanse.

Hadde jeg blitt tvunget, presset eller manipulert, hadde jeg vært rasende og fortvilt.

Sint på legen som presset. Sint på meg selv som lot meg manipulere. Fortvilt over situasjonen. En legen som tvinger vil sansynligvis ikke være mye villig til å anerkjenne bivirkningene og ettervirkningene, slik min ikke pressende lege gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

'Velge å fortsatt være syk'???????????????

Unnskyld meg, men hvordan er det du tenker?

Tror du en psyksisk syk eller kronisk syk person bare kan VELGE å bli frisk og ikke belaste samfunnet via sykmelding/trygd du da heller?

Jeg tenker slik at dersom en syk person ikke ønsker å motta noen form for effektiv behandling, da velger en å fortsette å være syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at dersom en syk person ikke ønsker å motta noen form for effektiv behandling, da velger en å fortsette å være syk.

Påfallende mange leger sier at pasienten er lite sammarbeidsvillig eller ikke vil bli frisk, det øyeblikket pasienten trekker i tvil at det kuren lege har foreskrevet virkelig er den beste for pasienten.

Hersketeknikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rutangis netu

Jeg tenker slik at dersom en syk person ikke ønsker å motta noen form for effektiv behandling, da velger en å fortsette å være syk.

HVEM bestemmer hva som er effektiv behandling?

Legen hører jo ofte ikke på hva pasienten meddeler om nedsatt livskvalitet pga bivirkninger feks. Iallefall ble det slik for meg. Jeg ble mindre deprimert, men fikk masse andre plager i tillegg, som egentlig gjorde at jeg ikke fikk det noe bedre. Arbeidsevnen ble altså ikke bedret totalt sett. Og DET er jo det som er hele vitsen med å få oss bedre har jeg forstått. At vi skal yte i arbeidslivet og ikke få trygd.

Legene godtar ikke at bivirkningene er for plagsomme og mener da at vi NEKTER å motta behandling!

Du vet, leger (som ikke har vært pasienter på akkurat den sykdommen det gjelder) og pasienter kan egentlig aldri forstå hverandre helt på den måten. Legene skal tilfredsstille trygdekontorene og få hyllest fra kollegene sine, mens vi pasienter skal tekkes trygdekontoret, aetat, legen og psykologen/psykiateren (som ofte er uenige om hva som er best for pasienten), vår gamle arbeidsgiver, samt vår familie som også har sine egne meninger om hva som er best for det syke familiemedlemmet.

Men HVEM bryr seg om hva pasienten tror om egen situasjon? Er det ikke dens om har skoen på som kjenner hvor den trykker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Påfallende mange leger sier at pasienten er lite sammarbeidsvillig eller ikke vil bli frisk, det øyeblikket pasienten trekker i tvil at det kuren lege har foreskrevet virkelig er den beste for pasienten.

Hersketeknikk?

Hva som hjelper og ikke hjelper, er det ikke den enkelte lege som fnner på.

For svært mange lidelser finnes det offisielle behandlingsveiledere som angir hva som er anbefalt behandling. Disse legger føringer for hvordan legene skal behandle.

I tillegg er legene pålagt fra øverste hold at sykemeldinger skal begrenses, og retningslinjene for sykemelding sier at pasienten skal være villig til utredning og behandling for å ha rett til sykemelding.

Et spørsmål til slutt:

Hvorfor går folk til lege når de er syke? Hvorfor går de ikke til Shell, Rema eller bakeren? Kan det ha noe med at det faktisk er en forskjell i kompetanse mellom pasienten og legen når det gjelder utredning og behandling av sykdom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...