tema: hiv, evt en annen lymfesykdom..

[Kris888]

Hei igjen,

tror jeg kontaktet dere på et tidligere tidspunkt.

Jeg er en gutt på 26 år, som studerer i Bergen.

I julen 2003 utsatte jeg meg selv for smittefare, hiv, gjennom ubeskyttet sex med en asiatisk kvinne. En uke etter fikk jeg influensa, uker etter det utviklet jeg en kraftig diare. Nye fysiske symptomer, samt et psykisk ubehag, i form av depresjon, dukket jevnlig opp i den videre tiden. Jeg innså hiv-faren og testet meg for diverse kjønnssykdommer (clamydia, hiv, hepatitt B, C osv) på poliklinikken i Bergen nøyaktig 3 måneder etter smittefaren. Ingen av disse prøvene var positive. En tid etter besøket ved poliklinikken fikk jeg svært hovne lymfekjertler samt en sår hals og gane. Jeg bestilte en legetime, det hadde da gått 4 måneder siden ”episoden”. Her tok jeg en ny hiv-prøve samt en prøve for kyssesyken. Resultatene var på ny negative. Men det fysiske ubehaget utviklet seg til å bli stadig verre, som et resultat av det ble jeg psykisk nedbrutt.

I april, da det hadde gått 5 måneder, tok jeg kontakt med min fastlege på østlandet. Jeg forklarte hvordan ting var, og vi foretok diverse tester. En prøve ble påvist positiv – hepatitt B. Den samme prøven som 2 måneder tidligere slo ut negativt. Det ble ikke gjort noe konkret i forhold til denne positive prøven, da hepatitten skulle gradvis forsvinne av seg selv.

Gjennom sommeren oppstod stadige fysiske ubehageligheter; mild diare, kaldsvetting, feber, magesmerter, ”vorter ” i bakhodet, m.m.

Etter 7 måneder, dvs i august 2004, tok jeg en re-test på hepatitten og en ny hiv-test. Prøvene viste at hepatitten var tilnærmet ute av kroppen, og igjen er hiv-testen negativ. På dette tidspunktet har jeg utviklet en slags munnsykdom. Jeg er svært tørr i munnen, det føles som jeg ikke produserer spytt overhodet. Tungen min er grå/hvit og ”hårete”. Fastlegen min finner ingen god forklaring på verken de hovne lymfekjertlene eller ”munnproblemet” mitt. Han spekulerer i at tungen kan være en soppsykdom, og jeg får en resept på Fungizone sugetabletter. Jeg fullførte nylig ”behandlingen” med disse sugetablettene, uten noe resultat.

Jeg klarer fremdeles ikke å gi slipp på hiv-tanken, og jeg besøker på ny poliklinikken i Bergen etter retur fra østlandet. Det var for drøye to uker siden. Det har da gått 8 måneder, og igjen er hiv-prøven heldigvis negativ, og hepatitten er også fullstendig ute av systemet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Munnen min er grusom, jeg ”innbiller” meg hvite blemmer og små, røde sår på sidene og bak i ganen. Tungen min er jeg nødt til å holde skjult. Den er helt grå og ”hårete”. I bakkant av den er det et tykt, gult klumpete belegg som har vært der siden mai. Smerter i lymfekjertlene, (i armhulene og i halsen opp til ørene), kommer og går.

Jeg søker råd for å ta tilbake livet mitt. Jeg er rådløs. Føler at legene jeg har besøkt ikke har vært kompetente, at de blindt forholder seg kun til prøvene, og at det faktisk er ingen som har lyttet eller tittet på de fysiske symptomene. Jeg har ikke tillitt lenger.

Finnes det en slags spesialist jeg kunne ha henvendt meg til, som kunne ha sett på de fysiske symptomene, kanskje også hadde hatt erfaring med hiv-smittede? Er det en ”hiv-vennlig” tannlege dere kunne ha anbefalt meg å gå til, fortrinnsvis i Bergen? Jeg vet faren for å få påvist hiv etter 6 måneder er svært usannsynlig, men jeg tror dere forstår at jeg fremdeles har problemer med å være helt sikker. Uansett skulle jeg gjerne ha funnet hva som feiler meg, slik at jeg kunne ha fått medikamenter for å bli bedre.

Jeg har hatt 9 måneder med helvete, jeg droppet ut av studiene forrige semester pga angsten og depresjonen. Jeg er svært interessert i å komme tilbake på beina, men jeg føler meg i dårlig stand til det når de fysiske ubehag ikke gir slipp. Når fysiske smerter oppstår slår de bena under psyken. Samtidig føles alt som et veldig tiltak. Frustrasjonen er derfor stor de gangene jeg har tatt initativ og man gang på gang ikke har vært i stand til å stille noen diagnose. Jeg har det funnet det veldig uutholdelig da de fysiske smertene har vært som verst. For øyeblikket føles den fysiske tilstanden veldig bra, bortsett fra munntørrheten, men det veksler enormt fort.

Jeg innser at flere av de fysiske symptomene har rot i det psykiske, men definitivt ikke alle.

Jeg håper på et konstruktivt og konkret svar. Jeg vet ikke om et ”man bør gjøre så og så” får meg noe videre, det jeg håper på er; ”GJØR det, og GJØR det”. Og gjerne konkrete navn på folk jeg evt kan oppsøke. Jeg forstår at dette er svært mye forlangt, og muligens ikke etter forskriftene, men jeg sender ut alle de nødbluss jeg kan for å få en forbedret tilstand.

På forhånd takk!

mvh

Kristian

[S23]

Kjære Kristian.

Jeg gikk som nittenårng rett inn i utbrenthet, og var da hellig overbevist om at jeg hadde hiv. Jeg hadde i motsetning til deg ikke noen overhengende fare for sykdommen, men som de fleste andre med angst for den var alle jeg hadde vært seksuelt aktive med potensielle smittekilder.

Jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig disse månedene har vært for deg, men du må prøve å stole på at prøvene som kommer tilbake er negative. Legene du har oppsøkt bør kanskje ha tatt seg bedre tid til deg, men i en sånn situasjon hjelper det nærmest ikke å ha en lege ved sin side 24timer i døgnet.

Jeg forstår at du har det helt jævlig, men noen ganger kan det være sunt å stole på tester og leger.

Oppsøk en psykolog, få orden på tankene dine, angsten og depresjoenene. Det vil ikke gå over med et øyeblikk, men det vil hjelpe å snakke med et menneske som kun har som jobb å prate med deg, ikke ta prøver og avlese resultater.

Det er tusen sykdommer der ute i verden, og vi har valget; gå i konstant angst for å få dem, eller leve normalt og beskytte oss i den grad vi kan beskytte oss.

Som sykepleierstudent skal jeg prøve meg på en liten forklaring på noen av dine problemer...

Går man rundt med konstant angst er kroppens sympatiske nervesystem i full aktivitet, og du vil bli tørr i munnen da angsten stimulerer til en fight or flight reaksjon; de delene av kroppen som må være klare om du skulle trenge å rømme. Fukt av munnen vil her ikke være prioritert. Du vil derfor være mer utsatt for infeksjoner i munnhulen da slimhinnene dine er mer mottakelige for bakterier pga sprekker ol.

For din egen skyld Kristian, prøv å få tankene over på noe annet, sett deg et lite overkommelig mål for hver dag som du skal klare og se at det er lys i tunellen.

Tenker på deg

S

[krank20]

Hei Kris888,

fant ditt spørsmål da jeg selv søkte på nett hva som kunne feile meg. Etter hva jeg forstår har det gått over et år siden du postet dette innlegget, og dersom du leser dette ville jeg være interessert i å høre hvordan det går med deg nå. Jeg har noen av dine symptomer (og en del andre), men også testet negativt for blant annet hiv. Problemet er at symptomene ikke forsvinner, selv om den psykiske belastningen har gått over. Har vært til lege og tatt prøver av det meste, og alt ser tilsynelatende bra ut.

Per i dag forsøker jeg med å forsone meg med at enten A) symptomene er utløst av angst/stress, som har svekket immunforsvaret kraftig, eller jeg har et ukjent virus i kroppen som drøyer med å forlate meg.

I begge tilfellene innser jeg at leger kan gjøre lite, og at jeg må ta tiden til hjelp. Nå forsøker jeg å spise sunt og tenke på andre ting, men det faktum at jeg fremdeles er på nettjakt viser vel at jeg ennå ikke har helt lykkes med det. Det er veldig frustrerende å våkne opp hver morgen og se de samme symptomene som jeg har hatt i to måneder.

Jeg håper du har kommet over problemene dine, og skriv gjerne hvordan det går!

mvh,

krank20

ps! jeg holder også til i bergen for tiden